Trapped

2

Jeg sto nå inne glassrommet og hadde mange ledninger teipet til hodet. Pulsen min steg. Jeg likte ikke at jeg ikke visste hva som kom til å skje, og ble også klaustrofobisk av det lille rommet jeg sto inni. 

"Da begynner vi"sa damen og sto foran noe som var en liten maskin. Mannen nikket og hun strakte pekefingeren mot en stor rød knapp. Jeg lukket øynene for et sekund og ba meg selv til å puste rolig. Da jeg åpnet dem igjen hadde ingen ting skjedd. 

Jeg så forvirret rundt meg og sp på dem. Det så ut som om de ventet på at noe skulle skje. Plutselig hørte jeg en rar lyd. Jeg snudde meg rundt og så en luke åpne seg. 

"Hva fa-" begynte jeg og stirret intenst på den og skrek da det plutselig kom masse vann inn fra luken. Store mengder vann fosset inn i rommet og jeg kjente panikken steg. 

"Hva gjør dere!?" skrek jeg og banket på glasset. Var dette en test slik som da Adam stengte meg inne på rommet og jeg måtte komme meg ut selv? Finne min indre styrke? Jeg slo hardt i glasset, men det rykket seg ikke.

Jeg skrek igjen, vannet var nå opp til magen min. Bena mine hadde ikke lenger kraft til å sparke og jeg kom igjen vei med å slå i glasset. Hva faen skulle jeg gjøre? Det eneste jeg gjorde var å hyle av skrekk og forsette å slå.

De så på meg med blanke øyne mens de skrev ned på skjemaet. 

"Slipp meg ut!" ropte jeg mens stemmen min raknet. Vannet var nådd haken min og jeg slapp beina fra bakken og måtte svømme til overflaten. Luften mellom taket og vannoverflaten ble mindre og mindre, mens panikken steg. Jeg svelget og lukket øynene før hodet mitt gikk under vann.

Alt ble svart. Vannet var kaldt , men nå følte jeg meg plutselig varm igjen. Jeg åpnet øynene igjen og så at jeg ikke lenger var i vannet, jeg var ikke lengre i hallen. Jeg var i leiligheten min hjemme. 

"Hva i huleste-" sa jeg svakt og så meg rundt. Jeg kunne høre Carson sitte på balkongen sin og snakke for seg selv, med radioen hans. Jeg gikk bort til vinduet mitt og åpnet det.

"Carson?" spurte jeg og han så over på meg. 

"Hei Malia! Koselig å se deg!" sa han. Det regnet ute og han hadde på jazz på radioen. "Amber slo nettopp opp med Peter foran alle vennene hans" sa han og så ned på personene som sto nede på gaten. Jeg presset brynene sammen. Dette hadde han sakt tidligere...

"Igjen?" spurte jeg. Han så rart på meg.

"Dette er første gang. Om ikke har jeg gått glipp av noe stort." sa han. En rar følelse av redsel spredte seg gjennom kroppen min. Det skjer igjen. Den dagen. Alt er på reprise. 

"Det ser ut som om det blir en storm i natt" sa han tankefull. Jeg svelget. 

"Malia!"sa plutselig en kjent stemme. Det var Nate. Han kom inn ytterdøren. "Jeg kommer bare innom for å si at jeg skal ned på gaming butikken, har endelig råd il den nye Mad Man 4" sa han og smilte bredt. 

"Nate?" sa jeg forvirret og gikk bort til han. Jeg studerte han. 

"Den kommer inn i butikken halv 10, vil du være med?" spurte han. Hva slags test var dette? Plutselig banket det på døren. Jeg visste hvem det var. 

"Hvem er det?" spurte Nate. 

"Gå inn på badet" sa jeg bestemt og gikk for og åpne døren.

"Nei! Tenk om det er de som driver med all den kidnappingen her i byen! Jeg tar deg ikke være her alene" sa han og gikk foran meg. Før vi rakk å nå døren ble den plutselig sparket opp og jeg så Jason, Adam og Carson stå i døråpningen.

"Neimen, hei snuppa" sa Carson. De kjente meg ikke igjen. Jeg måpte. Jeg så på Adam og fikk lyst å løpe bort til han og gi han en klem. 

"Hvem faen er dere?!" sa Nate som nå sto med pepperspray i hånden. Adam smilte.

"Drep begge" sa han og jeg presset bryna sammen. Carson løp mot Nate mens Nate prøvde å løpe mot kjøkkenet.

"Du tar alt du kan finne av gods" sa Adam til Jason og Jason nikket. Nå var det meg og Adam som sto og stirret på hverandre.

"Adam?" sa jeg. Han gikk mot meg og jeg fikk et lite håp av at han kjente meg igjen. Jeg smilte, men sperret opp øynene da han tok frem en pistol. "Adam!" sa jeg høyere denne gangen. Han la fingeren sin mot avtrekkeren. Jeg dukket og kunne høre et skudd. 

Han hadde faktisk prøvd å skyte meg. Jeg så kjapt bort på Nate som hadde funnet en kniv på kjøkkenet. Tankene mine gikk i surr og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Hva for en test var dette? 

Adam siktet på meg igjen og jeg måtte løpe mot han og dra pistolen ut av hendene hans. Han stirret på meg på en måte jeg aldri hadde sett han før. 

"Nate!" sa jeg og så Carson ligge på gulvet. 

"Jævla hore" sa Adam og kastet meg ned på gulvet. Jeg kjente en kraftig smerte i hodet mens jeg så pistolen gli bortover gulvet. Adam gikk mot Nate og jeg kravlet for å få tak i pistolen.

"Adam!!" sa jeg igjen, i håp om at skulle huske. Han tok tak i Nate og slo han hardt i ansiktet som gjorde at Nate besvimte. Jeg skrek og siktet på Adam mens jeg reiste meg fra gulvet. "Ikke drep han!" hylte jeg.

Adam holdt nå Nate i armene sine og smilte ondskapsfult på meg. Han så ned på Nate igjen og la  hendene rundt nakken hans. 

"Adam du vet hvem jeg er. Husk meg for faen!"skrek jeg igjen. Han rykket seg ikke. "Se på meg!!" skrek jeg igjen. En tåre rant ned kinne mitt da jeg skjønte at ingen ting fungerte. 

"Jeg skyter deg!" sa jeg og rettet pistolen mot han. Han spå opp på meg igjen, fortsatt med hendene rundt halsen til Nate. Jeg skalv. "Adam" hvisket jeg igjen. 

"Gjør det" sa han uten å se vekk fra meg. Jeg hulket. Jeg så på Nate og så på Adam igjen. Jeg klarte nesten ikke å se på grunn av alle tårene. Hva faen skulle jeg gjøre? Jeg klarte ikke å finne frem til en løsning. Jeg klarte heller ikke å skyte Adam. 

Plutselig kom Jason ut av ingen steder og dro pistolen ut av hendene mine. Han siktet på meg.

"Du er svak" sa han og skjøt før jeg kunne tenke. 

Alt ble svart igjen.