Kapittel 2

170 6 0
                                    

I dag var dagen da jeg reiser fra mamma og pappa hjemme i Norge og tar turen over til USA for å starte et nytt og bedre liv. Jeg kommer selvfølgelig til å savne Norge veldig da, men jeg tror jeg kommer til å trives i North Carolina med tante, onkel og Madison. Jeg har nå akkurat lukket kofferten min som jeg skal reise ned med. Jeg rullet den ut av rommet mitt før jeg snudde meg for å ta en siste kikk på rommet mitt. Jeg har så utrolig mange minner her, det at jeg ikke skal være her før om 2 år er skummelt. Det er liksom rommet mitt. Hjemmet mitt.

En tåre rant nedover kinnet mitt, men jeg tørket den rask bort. Jeg gikk så ned trappen og inn i gangen hvor mamma og pappa sto klar med sko og jakke på. Før jeg gikk ut fra huset mitt for siste gang på 2 år. Jeg gikk ut til bilen, men før jeg satt meg inn så jeg en siste gang på det store gråe huset vårt som jeg har bodd i siden jeg ble født. Jeg kjente en tåre renne nedover kinnet mitt før jeg kjapt setter meg inn i bilen og lukker døra. Pappa snur seg i bilen og smiler til meg.

«Er du klar for dette da?» spør han og ser på meg.

Jeg nikker tilbake som et svar og smiler før pappa starter bilen og kjører vekk fra huset vårt. Neste gang jeg kommer tilbake hit, om det noen gang skjer, har nok alt endret seg.

Det tok ca. en halv time før vi kom frem til flyplassen, men vi hadde god tid når vi først kom frem. Jeg kjente tårene presse på når vi hadde sjekket inn bagasjen og jeg var klar for å si hade til mamma og pappa. Jeg gikk for å gi pappa en klem. Vær sterk Aria var alt som gikk gjennom hodet mitt på dette tidspunktet, men med en gang jeg kjente pappa sine armer holde rundt meg rant tårene som en foss fra øynene mine. Jeg kjente armene hans stramme enda mer til og en tåre som traff de bare skuldrene mine. Jeg trakk fra han og så han inn i øynene.

«jeg elsker deg pappa» sa jeg og smilte svakt mens tårene strømmet ned fra øynene mine.

«jeg elsker deg også jenta mi» svarte han før han slapp meg og lot meg gå over til mamma.

Tårene rant nedover kinnet hennes. Det er så fælt å tenke på at jeg ikke får se de på lenge. Jeg ga henne en stor og lang klem. Jeg kjente jeg begynte å bli våt på skulderen, men jeg brydde meg ikke. Tårene hadde nå rent nedover ansiktet mitt i 10 minutter. Jeg så sikkert helt forferdelig ut, men heldigvis hadde jeg tenkt på dette og latt være å ta på sminke. Jeg hadde sluppet klemmen til mamma for en stund siden nå.

«nå er det ikke lenge igjen til går, det er nok tid for å si hade» sa mamma mens hun tørket bort strømmen av tårer på kinnet. Jeg gir begge en klem og snur meg kjapt for å gjøre dette enklere.

«hade, elsker dere» var det siste jeg sa før jeg snudde meg og begynt å gå mot sikkerhetskontrollen.

Jeg hørte begge to svare «hade, elsker deg også, pass på deg selv», men jeg ville ikke snu meg, det ville bare blitt vanskeligere. Jeg stilte meg i køen før sikkerhetskontrollen, den var heldigvis ikke så lang. Jeg tok en eske og la vesken, jakken og mobilen min oppi esken og sendte den videre gjennom maskinen før jeg gikk gjennom den pipe tingen. Håper virkelig ikke den piper. Jeg gikk forsiktig gjennom og heldigvis pep den ikke. Jeg snudde meg for å se en siste gang på mamma og pappa som sto og smilte mot meg, når de så meg vinket de før de snudde seg og var på vei ut dørene på flyplassen. Jeg tok med meg tingene mine og gikk videre inn på flyplassen. Det er nå 1 time til flyet går så jeg har litt tid på flyplassen. Jeg bestemte meg for å dra på kiosken for å kjøpe meg en pølse, det var sikkert en stund til jeg fikk mat på flyet.

Jeg hadde endelig kommet meg på flyet og jeg fant ut at jeg skulle reise med førsteklasse! Åååh så deilig det var å ha en seng i flyet. Jeg tok kjapt frem mobilen min for å send en melding til mamma for å si takk.

Tusen takk! Savner dere allerede: ( men nå er det ikke lenge til flyet skal ta av, hade elsker dere og hils pappa <3

Jeg tok mobilen på lydløs og tok på meg beltet. Dette kommer til å bli en lang tur. Først fly fra Oslo til New york, så fra New York til Charlotte i North Carolina hvor jeg ville møte onkel, tante og Madison.

Det hadde nå gått 3 timer siden flyet tok av og jeg har egentlig bare sett på film hele tiden. Den første filmen jeg så var 'letters to Juliet' jeg bare elsker den filmen! Nå holder jeg på med 'The Last Song'. Herregud så trist den er, men plutselig sto det en flyvertinne foran meg. Hun smilte før hun sa «har du betalt for mat på reisen?»

«ja, jeg tror det» sa jeg og smilte søtt tilbake. Hun satt fra seg ett tallerken med kjøttboller, potet, fløtesaus og litt grønsaker. Jeg smilte og begynte å spise maten jeg hadde fått servert. OMG dette var godt! Denne flyturen kommer nok til å gå fort og jeg gleder meg sånn til å komme frem.

Moving for 2 years(Hayes Grier fanfiction)NORWEGIANWhere stories live. Discover now