Jenta med den røde kjolen

Kapittel 1 Meg

Jeg vet. Det er en helt dustete overskrift, "meg". Som om hele verden handler om meg. Men det gjør den ikke, det er bare dette kapittelet som handler om meg, og min historie. En historie om en jente fra New York, men som bor i Norge.

Huset jeg bor i er det største i gata. Det er hvitt og har rødt tak. Bak huset har vi en stor og fin hage. Rommet mitt er i andre etasje, et stort rom, det største i hele huset utenom finstua. Jeg har mitt eget bad og en stor seng under de fem store vinduene.

Jeg er enebarn. Det vil si, jeg hadde en søster. Men nå har jeg ingen søsken jeg kan krangle med, være sur på, le med, dele ting med, pluss mer. Mitt navn er Emma, hennes var Mari. Mari døde da vi var fem år, rett før vi skulle starte på skolen. Hun døde i en bilulykke. Det var på motor veien, nesten ingen trafikk, men plutselig, som fra ingensteder kom det mange biler bak oss. Så skjedde det. En glipp mellom autovernet. En bil kom i full fart over fra den andre siden. Rett inn i siden der Mari satt. Alle i familien, Mamma, pappa, Mari og jeg ble sendt på sykehuset. Mamma, pappa og jeg kom fra det med lettere skader. Mari lå i respirator i tre uker, mens hun lå der begynte organene hennes å svikte. Det var ingen som ville donere noe. En uke til etterpå fikk jeg vite at hun var død. Jeg har et bilde av meg og Mari på nattbordet, to dager før ulykken. Nå er det hele ni år siden, men jeg husker det som om det var i går.

På skolen går det litt opp og ned. Noen ganger er det fint, andre ganger er det helt forferdelig. Jeg har skiftet skole flere ganger. Mest fordi jeg ikke får noen venner. Jeg hadde én bestevenn før, det var Mari. Egentlig er det nesten ingen som bryr seg. Ingen som viser interesse for å bry seg om meg. Ikke så mye som et lite blikk. Men sånn er vel livet...