Julia kan ikke tro det. Der står de, utenfor kiosken på Sveriges mest besøkte camping. De holder hver sin is i den ene hånden og hverandre i den andre. De står og koser slik som nyforelskede gjør. Kasper og vakre, sukkersøte Hanna. Kasper gir Hanna et kyss midt på munnen. Julia vil ikke se mer. Hun sukker så tungt at de kan høre det helt bort til kiosken. Kasper hører det og snur seg mot Julia, blikkene deres møtes i ett sekund, før Julia raskt snur på hælen og løper ned mot vannet.
"Men Julia!" Kasper ser på Hanna. "Beklager, bli her. Kan du ta denne?" Kasper gir henne isen. "Jeg kommer tilbake, jeg skal bare skjekke at alt er ok." Kasper begynner å løpe i den retningen Julia forsvant. "JULIA! JULIA! Men vent da!"
Julia bare fortsetter å løpe. Den tunge sanden begynner å kjennes under beina, og det blir vanskeligere for de begge å løpe. Kasper og Julia har vært bestevenner siden de var små, og Julia har vel alltid følt litt ekstra for Kasper, selv om hun aldri har tur å innrømme det for noen, ikke en gang for seg selv.
"Men, Julia? Vær så snill, stopp" Julia stopper brått. "Hvorfor det? Hvorfor skal jeg stoppe?"
"Jo, så vi kan snakke om det her..." Julia svarer ikke. "Julia, jeg orker ikke at du skal være sur på meg hele tiden. Kan du være så snill å fortelle meg hva som er i veien? Hallo? Julia, hører du meg?
Julia setter seg på en stein som ligger halvveis nedgravd i sanden. "Du? Kjære, søte Julia. Kom igjen!" Hun svarer fortsatt ikke, og nå begynner Kasper å bli skikkelig irritert, så han roper høyt:
"Julia, helt ærlig, er du forelsket i meg eller noe?!" Julia ser bort. Det blir en lang, pinlig stillhet mellom dem.
"Dette er jo helt sykt!" Utbryter Kasper og sparker på en stein sim ligger i den lyse sanden.
"Ja... men kanskje jeg er forelsket i deg da! Kasper fryser til, snur seg sakte og ser Julia i øynene. Det svaret hadde han ikke ventet.
"Er det noe galt i det?!" Julia reiser seg opp i ren frustrasjon. "Er det noe galt i at jeg elsker at du noen ganger ser opp på himmelen, lukker øynene og smiler som om det ikke fantes noe bedere i hele verden? At jeg elsker hvordan du klemmer meg når du ser på meg at ikke alt er som det skal være?" Johannes stemme er nå så høy at hun roper slik at nærmest hele campingen kan høre det.
"Hvordan du drar hånden gjennom håret på den måten som bare du kan?! At jeg elsker at du himler med øynene når du vet at noen juger for det?! Aggresjonen er nå forvandlet til gråt, og tårene renner nedover Julias kinn.
"Er det noe galt i at jeg elsker deg? Sier Julia stille og lukker øynene mens tårene fortsetter å renne.
Kasper har hele tiden bare stått og sett på henne med et overrasket uttrykk, men nå går han bort til Julia, tørker tårene hennes og gir henne en klem. Julia åpner øynene, og blikket deres møtes i noen sekunder.
Da åpner han forsiktig munnen sin og sier: "Er det noe galt i at jeg elsker DEG?"
