We Have A Secret! 2

Kapittel 13

Harry pov

Jeg sto og så på Hope. Hun pustet knapt. Plutselig pustet hun skikkelig, og det ga seg. Sånn har det vært i 15 minutter nå... "Hva skjer med henne?" Jeg så på doktoren og gråt. "Vent å se." Doktoren ga oss en glis. Jeg ristet på hode. "NEI!! JEG VIL VITE DET NÅ!! FORTELL MEG DET NÅ!!!" Doktoren åpnet munnen for å si ett eller annet. Jeg så mot Hope. Hun plutselig satt seg opp brått. Hun åpnet øyene og pustet som en annpusten person. Jeg løp mot Hope og holdte hendene hennes. Hope snudde hode sitt mot meg og så på meg som en spørsmålstegn. "Hope vennen... Jeg har vært så redd for deg..." Jeg smilte og så Hope i øyene. Hun var helt rar i øyene. Det var noe feil med henne, jeg kunne se det i øyene hennes... "Hvem er du...?" Jeg slapp hånden til Hope og begynte å grine mer. Sam og Louis kom bak meg og ga meg kos. Jeg så på doktoren. "Hva? H-H-Hva?!?" Doktoren gikk foran meg. "Hun husker dere ikke. Hun kommer til å huske dere igjen om litt. Bare vær tålmodig, så går det bra." Jeg gikk til veggen og stirret i veggen og tenkte.. Tenk på hun aldri kommer til å huske oss igjen? "Hei Hope. Jeg er faren din og heter Louis. Du har to fedre, han andre står der borte og heter Harry." Jeg snudde meg og så Louis pekte på meg. "Han her vedsina meg heter Sam og er onkelen din. Du kommer til å huske alle oss snart."

*Senere den dagen*

Jeg holdte hånden til til Hope mens vi gikk inn til huset vårt. "Her er vi!" Jeg så på Hope og smilte. Lea og Niall løp bort til Hope og ga henne kos. Hope pekte på dem og så på meg. "Hope, du må hilse på tanta de, Lea Michele Styles og han som er som en onkel for deg, Niall James Horan." Jeg så på Lea, så Niall. Dem ga meg en rar utrykk. Sam og Louis kom bak oss. Sam bærte Hope til sofaen, så jeg slapp hånden til Hope og Louis kom og holdte meg i hånda. Niall og Lea tittet rart på meg. "Niall og Lea, kan dere hjelpe meg med å hente drikke til folka?" Jeg gikk til kjøkkene og de bare følgte etter. "Hva skjer med Hope?" Kom det plutselig ut av Lea. "Hun husker ingen ting. Legen vil ikke fortelle hva som skjer, hvorfor hun er sånn, men han sa at hun husker alt igjen om noen dager."Jeg smilte og klappet Lea på skulderen og kysset Niall på kinnet. Niall rødma og jeg slo han på skulderen og lo. Jeg hentet brus til alle sammen og vi gikk til stua.

Tror dere at Hope kommer til å huske dem igjen? :) Vote and comment (: