We Have A Secret! 2

Kapittel 4

Harry pov

Jeg dyttet på skulderen til Niall. "Niall. Hvorfor sa du det? Trodde du ville at ingen skulle vite det jeg...!" Jeg tok hendene til Niall og så han i øyene. "Men det er sant. Jeg elsker deg." Jeg reiste meg opp og ok opp Niall. Jeg snudde meg mot de andre guttene og møtte blikke til Louis. Han ristet på hode. "Ehm... Tror vi er ferdige her. Eh.. Tar med Niall hjem for å vile." Jeg holdte rundt Niall og begynte å gå mot utgangen. "Stopp Harry." Jeg snudde meg. "Ville du at Niall skulle bo hos oss for han er forelsket i deg? Og kanskje du er forelsket i han også..." Jeg snudde meg og så på Louis. "Nei. Jeg liker bare deg. Når han havna på sykehuset, så prøvde han å ta selvmord pga. jeg er sammen med deg og han likte meg. Han har vært forelsket i meg i 2 år nå. Og jeg ville ikke at han skal prøve å ta selvmord igjen så derfor ba jeg han bo hos oss en stund. Kanskje han flytter tilbake. Og kanskje ikke..." Jeg snudde meg og holdte rundt Niall igjen og gikk.

**

*Neste dag*

Jeg våknet opp av en ide, så jeg satt meg opp i sengen og vekket Louis. "Lou! Jeg har en strålende ide! Våkne!!" Jeg ristet på Louis og han åpnet øyene. "Hmm..?" Han var veldig søvnig. Jeg forklarte ideen min for Louis og han var enig. Jeg tok opp telefonen og ringte rektoren på skolen til Hope. "Hei. Har jeg kommet til Penelope? Rektoren på skolen?"

**

Jeg kjørte Hope til skolen idag, Louis og Niall var også med. Hun hadde ikke vært på skolen siden folk sparket og slo henne. Vi stoppet bilen utenfor skolen. "Sikker på at dette er god ide?" Louis tittet på meg og jeg nikket. "Kom å gi oss en nuss vennen." Hope tok av beltet sitt og ga Louis og meg en nuss og forsvant ut døren og inn. Vi gikk ut av bilen og så Liam og Zayn kom kjørende. De parkerte bilen og gikk mot oss. "Klare for å gjøre dette gutter?" Jeg så på guttene og de nikket. "Snik dere inn i gymmsalen alle dere. Louis, bli med meg." Jeg så guttene snek seg til bakdøren som førte til gymmsalen dems. Louis og jeg snek oss inn og gjemte oss og holdte øyet på Hope som sto i midten av en flokk. "Så du kom endelig på skolen. Hæ? Herregud. Kommer ikke på skolen for vi snakker med deg. Så teit." Ei brunnette dyttet Hope. "Slutt å mobb meg! Jeg er ikke en leketøy!" To jenter tok og holdte rundt Hope og en gutt kom og sto rett foran Hope. Han skulle akkurat til å slå Hope. Jeg gjespa. Han slo mot Hope, men ble stoppet av rektoren Penelope. "INN I GYMMSALEN ALLE SAMMEN! MED EN GANG!!" Alle sammen løp inn i gymmsalen og Penelope gikk mot Hope. "Sitt vedsina meg." Og de gikk inn i gymmsalen. Jeg og Louis løp ut og til bak døren og gikk inn. Vi gikk inn i gymsalen og så det var en scene der og en teppe som dekka til scenen. Vi sto klare bak sceneteppet som det kaller det da teppet ble heiset opp. Alle sammen tittet på oss og så helt sjokket ut.

"Hei folkens. Ehm.. Vi er One Direcion." Liam vinket.
"Hvorfor er kjendis som oss her? På en skole? Har vi ikke det travelt?" Jeg så på alle folkene som bare lyttet.
"Jo. Det har seg sånn at dattera mi går på denne skolen og hun blir mobbet her." Louis pekte på Hope.
"Hun blir slått, dyttet, sparket og blir slengt dritt til." Zayn satt seg ned på en stol som var bak han, og samme gjorde vi med stolen som var bak oss.
"Dere kjenner Hope. Hun er søteste jenta jeg noen gang har sett. Dere mobber henne. Mobbet folk når Harry sto frem at han er Homse? Hva med Louis som fridde til Harry? Nei. De ble ikke mobbet. Men dere mobber en uskyldig jente. Ja, kanskje dere er sjalu på henne for hun har to fedre som er kjendisser. Uansett er det ikke rett i å mobbe henne. Hun er min engel. Jeg ligger i sengen hennes hver kveld og leser for henne. Hun er den peneste småttis jenta jeg noen sinne har sett. Isteden for å mobbe henne, spørr henne om å bli venn. Hun trenger venner. Hun har ingen venner her på skolen, la henne få noen!" Niall reiste seg opp og gikk ned scenen og hentet Hope. Niall løfte Hope opp på scenen. Han hoppet opp scenen og følgte Hope til meg. Og han gikk til der han satt igjen. Jeg tok Hope på fange mitt og kysset henne på kinnet. "Hun her er min datter. Hun er den beste som har hendt meg. Hvorfor er dere så slemme mot henne? Hun er bare uskyldig liten barn. Hun fikk akkurat vite at hun har en tante, til og med Louis fikk vite at jeg har en søster og Niall, men ingen andre. Hun fikk vite så masse rart. Huset til søstera mi bant ned foran Hope. Hun har TO fedre. Hun er sikkert ikke stolt av det, men jeg vet hun er glad i oss uansett. Fedrene hennes skal gifte seg. Ja, det er rart. Men det syntes ikke vi. Vi elsker deg Hope. Har alltid gjort det, og komer alltid til å gjøre det. Så vi er ferdig her idag. Vi tar med Hope hjem nå, så kommer hun tilbake etter helga. Håper dere klarer å oppføre dere da. Takk for oss!"