We Have A Secret! 2

Kapittel 6

Harry pov

"Neste er One Direction og Lea Michele! Bare kom inn folkens!!" Folk klappet for oss mens vi gikk inn. Vi satt oss ned. På sofaen satt jeg, Louis, Lea og Liam. Zayn satt på kanten på sofaen vedsina Liam og Niall satt vedsina meg. "Så åssen har dere det?" Harald smilte til oss. "Bra." Alle mumla. "Så, åssen går det med bryllupsplanleggingen da Harry og Louis?" Jeg så på Thomas. "Jo, det går vell bra. Det er ikke lenge til store dagen vår, nei." Jeg nikket og smilte. "Bestemt dato enda?" Jeg nikke og sa ja. "Vi kan si at det blir fredag." Louis tok hånden min. "Nei! Det er ikke lenge til det! 3 dager til og alt!" Jeg og Louis tittet på hverandre og så tilbake på Thomas og Harald og nikket. "Men Lea. Du var å besøkte Harry en stund tilbake og vært der siden huset ditt brant ned. Hva er årsaken til det? Vi har aldri sett dere to sammen, noen gang!" Jeg så på Lea. Nå kommer hun til å si sannheten.. "Neh.. Vil bare besøke en gammel venn, Vi var venner da han var 15 år!" Men hendligvis ikke.. Men jeg måtte si at vi er søsken før noen får vite om det. "Lea. Okey. Det er ikke sant." Jeg så på Thomas og Harald. "Hun er ikke en venn, eller hun er det også! Men hun er mye mer enn venn! Hun er min..." Jeg gulpa... Nå skjer det.. "Min søster." Jeg så på publikum og de så ikke helt med. "Åh! Så det betyr at Lea er tanta til ungen deres da?" Louis nikket. "Er dattera deres her idag?" Harald smilte. "Ja. Hun sitter der." Jeg pekte på helt forest. Harald gikk ned til Hope med en mikrofon. Harald tok mikrofonen så vi kunne høre Hope snakke. Hun har så søt stemme når hun snakker. Beste datteren ever!

"Hei du. Hva heter du?"

"Hope."

"Hvor gammel er du?"

Hope viste hvor mange år hun var med fingrene.

"Oi! Så stor! 6 år!"

"Mhm..."

"Takk for praten Hope. Vi møtes nok flere ganger." Harald smilte og gikk tilbake til oppå scenen.

"Så søt unge dere har." Harald smilte. "Ja. Jeg vet." Jeg lente hode mitt på skoldern til Louis. "Niall, jeg hørte du er forelsket i din beste venn, Harry." Øyene til Niall poppa opp, samme gjorde mine. Jeg tittet rask på Niall og slapp hånden til Louis. Dette skjer virkelig ikke! "Hvem har sagt detta?" Niall så på publikum som gjespa. "Det var vell deg, Harry!" Å herregud! Hvordan kan Niall tro det er meg. Jeg har ikke sagt det! Jeg har visst om det i 2 år nå! Jeg tok på benet til Niall og så opp på han. "Niall! Jeg lover... Jeg har ikke sagt noe! Tror du jeg sier det etter 2 år? Jeg har visst det i 2 år man! Jeg sier ikke uten videre!! Jeg lover!!" Holly shit! Dem skulle kanskje ikke vite at han har likt meg i 2 år!! "2 år!! HOLLY SHIT!! Hva syntes Louis om detta? At Niall er forelsket i Harry?" Jeg tittet på Louis. Jeg bet leppene mine. "Neh. Det er greit. Plager ikke meg." Jeg smilte lettet ut. "Hvor lenge har du visst om detta?" Jeg hadde så lyst til å løpe ut, men jeg gjorde det ikke. "Bare noen få dager. Jeg og Harry kranglet litt for han lot Niall flytte inn hos oss dagen før jeg fikk vite det." Harald så på meg og rynket pannen. "Hvorfor det Harry?" Jeg skulle akkurat svare, men Niall sa det.

"Det begynte for to år siden. Jeg hadde en dame på rommet til Louis og Harry dagen etter vi var her, og jeg husker ikke noe dagen før, når vi dro hjem fra her, men uansett. Harry sparket dama ut, tror det var ei hore, og Harry hjalp meg. Louis spurte om jeg var sjalu, og da sa jeg, ja kanskje det. Jeg løp ut og ned en gate, Harry løp etter meg. Da kysset jeg han på munnviken, beklager Louis, skulle ikke gjort det, beklager Harry for jeg sa det. Men uansett. Han skjønte at jeg var forelsket i han etter det. Noen dager senere ringte jeg Harry og sa jeg hadde vondt. Jeg hadde kuttet meg. Harry sa han skulle komme med en gang, så han kom. Han ringte og banket på og skrek navnet mitt flere ganger. Han ødelegga døra mi for å redde meg. Jeg så han gikk forbi kjøkkene og ropte navnet mitt, hørte han gikk opp trappa og ropte navnet mitt, jeg så han komme inn til kjøkkene og så meg hadde en blødig kniv i hånden og stakk den i amen, der de blåe strekene er, og neste øyeblikk våknet jeg på sykehuset, og det hviste seg at jeg var i koma i noen uker og Harry var der mens jeg lå der. Så var det i år da.. One Direction tok pause for jeg måtte vekk. Prøvde å drepe meg selv flere ganger, men klarte ikke. Jeg besøkte Harry og vi gikk en tur i skogen. Da viste jeg han alle kuttene jeg hadde. Jeg hadde kutt tett på tett på armene, benene, magen, til og med ryggen, men jeg viste ikke det. Jeg sa jeg hadde det vondt og alt det der, og da befalte Harry meg å flytte inn hos dem. I helgen så har Harry og Louis huset for seg selv, siden Hope, Lea og jeg bor på en hotell i helga, drar hjem på søndag." Alle i salen gråt av historien. Til og med jeg!