We Have A Secret! 2

Kapittel 25

Harry pov

Jeg spiste opp bananen jeg tok og gikk til stua. Da jeg skulle sette meg ned i sofaen, ringte det på døren. Jeg åpnet opp døren. "Hva gjør du her?" Hun gikk nærmere meg og tok fram noe bak lomma. Han tok pistolen på pannen min. "Du har sagt det! Jeg vet det bare!" Hun så skikkelig sint ut. "Jeg lover..."

Louis pov

Jeg hørte folk snakke i stua. "Du har sagt det! Jeg vet det bare!" Jeg hørte en kvinne snake. "Jeg lover... Jeg har ikke sagt noe!" Harry hørte veldig redd ut. "Ja! Og det skal jeg tro på?!?" Damen hørte rasende ut. "Hva skal du gjøre? Skyte meg? Hva tror du sønnen din sier til detta?" Jeg ringte politiet så fort jeg hørte at hun skulle skyte han.

Jeg fortalte politiet alt sammen. Jeg la ifra meg telefonen og ventet. "Min sønn?!? Det er faen meg ikke bare min! Han skulle bare visst at det var du som var fare..." Mer fikk hun ikke sagt før jeg hørte politet arestere henne.

Jeg gikk ut døren og holdte godt rundt Harry bak fra. "Hva snakket hun om?" Jeg kysset Harry på kinnet mens dama ble dratt ut. "Nei ikke noe..." Harry ristet på hode.

*3 dager senere*

Harry pov

Jeg satt i sofaen med Hope på fange og Louis vedsina meg. "Seriøst! klipp deg man!" Sam busta til håret mitt og satt seg ned på fange til Niall. "Nei? Hvorfor det? Jeg liker å se ut som en jente! og da kan Hope flette håret mitt!" Jeg smilte og orndet håret mitt. "Haha.. Du altså..." Lea bærte opp Hope og satt seg ned på en stol.

Det ringte på og Sam gikk og åpnet opp døren. "Bare kom inn.." Hørte jeg

"Hei. Jeg er fra barnevernet.." Begynte dama som kom inn. "Vent! Dere skal ikke ta Hope fra oss?" Damen lo av det Louis spurte om. "Nei! Harry, jeg må snakke med deg." Jeg nikket og reiste meg opp. "Sønnen din er her. Siden moren ble arestert så må du ta vare på sønnen deres." Hun smilte og jeg så meg rundt og de andre så sjokkert ut. Jeg smilte falskt og gutten kom inn. "PAPPA!!!" Han løp i armkrokene mine. "Vennen..." Jeg bøyet meg ned og begynte å grine. "H-H-Hvor er mamma...?" Han ga meg en diger kos. "Hun prøvde å skyte meg vennen..."

Han så ned på bakken. "Folkens... Hils på min 7 år gammel sønn, Noah." Jeg tok hånden til Noah og gikk til sofaen og tok han på fange. "Hei folkens! Pappa er bare så kul!!" Noah vinket til alle sammen og de bare lo. Og inn kom William krypene og så på oss forvirende. "Hils på broren din William. Noah, dette er Will." Noah gikk ned på gulve og bærte William opp på fange mitt og han satt seg også opp på fange mitt og lekte med William. "Hei Will.. Jeg heter Noah! Og er så mange år!" Han hviste opp fingerene hvor gammel han var. Jeg lo og smilte.