Del 6

356 17 1
                                    

Den lille søte jenta kom mot skapet
Faen..
Hun åpnet det opp. Jeg stod der å smilte skeivt
"Heeei" sa jeg å vinket.
Hun så bare rart på meg
"ISAAAAAC!! Jenta di er her inne" ropte den såkalte søte lillesøsteren til Isac.
Isac kom løpene inn på rommet. Da han så meg i skapet smilte han ondt
"Lussie, hva gjør du her jenta mii? Du må ikke prøve å stikke fra Isac, for det får du aldri til" Prøvde han å si med søt tonefall, men det var bare falskt.
"Stakkars jente" mumlet den lille jenta da Isac tok meg i armen å dro meg ut av rommet.

Han dro meg inn på rommet vedsiden av det andre og dro meg ned i senga
"Hva vil du?" Spurte jeg sint
"Sorry snuppah, det er jeg som stiller spørsmålene her" sa isac mens han stirret meg dypt i øynene.
"Nei" svarte jeg sint tilbake
Jeg sprellet meg bokstavelig talt av meg Isac.
"Nå er jeg dritt lei av å være her! Hadet" sa jeg å små løp ut døra fra rommet, ned trappen, tok på meg sko og begynte å gå hjem.
Det pep fra mobilen min igjen

"Du har fortsatt ikke fått det du fortjener"

Stod det på mld som var fra Isac.

"Ikke tro du er så mye sterkere enn meg, for det er du egentlig ikke"

Svarte jeg tilbake

"Vi får no se på det"

Jeg gadd ikke å svare... Ingen vet egentlig så mye om meg unntatt Sofus og Rufus. Jeg trener, hver dag! Grunnen til at jeg ikke greide å slå Isac i dag var mest fordi jeg hadde fått hjernerystelse...

"Babe"

Det var fra isac igjen...

"Slutt å snakk til meg!"

"Ikke vær så sint da snuppah"

"Ikke kall meg det!"

"Babe"

Jeg kjente en søt liten virvel danne seg i magen da jeg leste det... Han gjorde det så spess for meg, eller hva jeg skal si, hah

"Ikke kall meg det heller"

Selv om jeg faktisk likte det...

"Jeg vet du liker det"

Jeg svarte ikke, nokk er nokk.

"INNRØM DET!"

"Hold kjeft Isac"

"Holder kjeft jeg"

"Slutt å snakk til meg"

"Sorry, det går ikke"

"Hvorfor ikke?!"

"Fordi"

"Fordi???"

"Fordi jeg liker deg"

You're special {Isac Elliot}Where stories live. Discover now