Guder i krig

Kapittel 2: Farlig nærme

Det var et sterkt blått lys når jeg ble drat inn. Når det blå lyset stoppet, kunne jeg ikke se noe, øynene mine måtte tilpasse seg lyset. Jeg hadde fått tilbake synet , og befant meg i en stor kuppel dekket av gull eller bronse. Det var gull statuer som så ut som vikinger rundt hele kuppelen og ,vedsiden av dem var det noen dører. Det var åtte dører, med runer over alle,men en av dem var oppne. Det eneste jeg kunne se var en slags regnbue?!. - Bruce går det bra? spurte Hermann med et bekymret blikk om ansiktet. Plutselig hørte jeg en lyd bak meg. Det var portalen som lukket seg, men portalen var en av dørene. Så det var ni dører.- Ja jeg har det bra. sa jeg. Den høye mannen kom mot meg.- Mitt navn er Heimdal, vokteren av Biofrost. Jeg så på Hermann med et forvirret blikk.- Biofrost er det stedet der alle de ni værdene møtes, og Heimdal beskytter den, i mens han følger med på hva som skjer i værdene. - Nei, jeg mener hvordan skjener du denne persjonen , og hvordan hvet du allt dette. Hermann tokk noen skritt forover.- Faren min kjennte faren din, fordi jeg er sønn av Frøy.-Frøy? spurte jeg. - Frøy er guden for god høst og velstand, også er han faren min, men... stoppet Hermann og bled blank i øynene. - Han er hos Hell. sa Heimdal og sukket. - Hvem er Hell? Spurte jeg - Gudinnen over Helheim.- Så hva er Helheim da? -Helvete eller dødsriket som dere kaller det. Sa Hermann og snudde seg. Han hadde tårer som rant nedover skinet. Plutselig åpnet en av dørene seg. Det var et lilla lys inni døra, og over sto det noen runer. - Det er noe som ikke stemmer. sa Heimdal . -Hermann, Bruce gå bak meg. - Hva skjer? Spurte jeg. Ingen svarte. Heimdal trak et digert sværd ut av steinen i midten. Av kuppelen. Plutselig var det et høyt ul, og noe gigantisk hoppet ut av portalen. Den kastet Heimdal, og Hermann i veggen. Jeg hoppet vekk, og jeg fikk et ordentlig syn på det. Det var en ulv, men denne var tre ganger større en de vanelige. Den hadde kritt hvit pels, blå øyne og noen gigantiske tenner. Den snerter og flekker tenner mot meg. Den kom nærmere og nærmere, idet det skulle til å byskse mot meg, hoppet det tre sjikelser ut av portale, men dette var ikke ulver det var tre mennesker. Han ene hadde rødt skjegg og var ganske stor eller tykk, han hadde grønne øyne og bærte en stridtsøks. Han andre hadde blond hår og skjegg. Skjegge var klipt kort., og han hadde et tynt sværd i hånda. Som lignet lit på det, de tre musketerer bruker. Den siste hadde svart hår i en hestehale og en liten bart. Han bærte en mettal klubbe. Han rødskjeggedet hevet en øks, klar til hugg, men ulven hoppet på han, men han med hestehalen hoppet foran ulven og ga den et kraftig slag i hode. Ulven falt på bakken, men kom seg fort opp igjen . Så kom han med sverdet og stakk ulven rett i brystet. Ulven ga fra seg et smærteskrik og døde. Det rendte blo på gulvet, og jeg følte meg litt dårlig. Jeg var litt skjelven etter alt blodet. Blod er værdagen min men ikke så mye. - Hva har du aldri sett en ulv før? Spurte han Blonde. Jeg svarte ikke, men rettet blikket mot Herman. Han hadde kommet seg opp på beina og var på veig mot meg. - Fandral, Voltstagg og Holgstagg dette er Bruce. sa Herman og dro meg opp. Sønn av Tor. Det ble helt stille, alle hadde forbausende ansikter. Plutselig slapp alle våpnene og begynte å knele...