Jeg våknet av et lys som skinte gjennom rommet. Jeg snudde meg rundt mot Isac, men han var ikke der. Jeg holdt på å få et panikk-anfall før det slo meg inn at det hele kanskje bare var en drøm. Men hvordan kunne jeg da ligge her, inne på et av hotellets fineste rom? Jeg kunne høre noen lyder fra rommet ved siden av, etterfulgt av noen fottrinn. Jeg kunne hlre det kom nærmere, mens jeg hørte lyden av klirende glass. Skyvedøren ut til stua åpnet seg og inn kom Isac. Han bar på et brett med to glass juice og to askjetter med egg og bacon på. Dette måtte jo bare være en drøm. Hvem gjør sånt?
Isac kom bort og satte seg i sengen og satte fra seg brettet på fanget. "God morgen, håper du har sovet godt" sa Isac med den perfekte stemmen sin. Vanligvis sier folk det bare for å være hyggelige, men på måten han sa det på virket det som om han virkelig ville ha ett svar. "Jeg har sovet kjempe godt, har du?" spurte jeg og smilte mot han. "Har aldri sovet bedre" svarte han og løften askjetten min bort til meg. Vi satt der å spiste og Isac satt på tv-en som var rett foran senga. Det var så utrolig koselig.
