Vi satt fortsatt på bussen, jeg skulle av på neste stopp. Jeg hadde så lyst til å bli her, sammen med Isac. Men jeg kunne ikke, jeg måtte gå til mormor og morfar. "Jeg skal av her" sa jeg til Isac, han så på meg med et trist blikk. "Jeg lover å ringe deg en gang" sa han før han lente seg mot meg, bussen stoppet og dørene åpnet seg. Jeg lente meg mot Isac og leppene våre møttes. Det var et kort, men alikevel langt, og absolutt det beste kysset jeg noen gang hadde fått. Jeg tok tak i baggen og løp av bussen.
Bussen begynte å kjøre igjen og Isac vinket, han virker glad men samtidig ganske lei seg.
Sannhetens øyeblikk var kommet, jeg måtte finne ut om det var en drøm eller ikke. Jeg kløyp meg selv i armen og deretter slo jeg meg selv hardt i ansiktet. Jeg sto her fortsatt. Bare noen få meter fra hytta. Jeg tok opp mobilen og så igjenom kontaktlista mi. Nummeret hans var fortsatt der. Jeg løp opp mot hytta og før jeg banket på bestemte jeg meg for å ikke si noe om Isac, de ville bare trodd jeg hadde blitt gal. Det var jeg jo å. gal av kjærlighet og overraskelse. Uansett var Isac glemt foran mormor og morfar og jeg ringte på. De kom og åpnet og jeg fikk en stor god klem av dem begge. Morfar bar kofferten min opp på rommet mitt mens mormor fortalte meg hvor stor jeg haddr blitt. Morfar kom tilbake og vi satte oss ved spisebordet og spiste middag.
