"Kom, vi reiser nå" Jeg løp it til bilen med baggen min der pappa ventet. Han skulle kjøre meg til flyplassen. Endelig var det sommerferie og jeg skulle på hytta til mormor og morfar, i Sverige.
Vi kjørte ut av nobolaget og mot flyplassen.
Vi var fremme og jeg gikk ut av bilen og tok baggen ut av bagasjerommet. Pappa ga meg en klem og ønsket meg en god tur. Jeg gikk opp på starbucks og kjøpte en frappe før jeg gikk ned til selve flyplassen.
Setet mitt var ganske langt frem i flyet og det var et tremannsete, de to andre setene var ledige da jeg kom og satte meg. Jeg håpet egentlig på at ingen kom til å sette seg der heller. Det er ikke en lang flytur, men det er deilig å ha god plass. En damestemme sa over høytaleren at flyet snart skulle lette, jeg var glad for at setene ved siden av meg fortsatt var ledige. Flyet begynte å fly og det var bare å vente til vi skulle lande.
Det tok så utrolig lang tid og da flyet endelig hadde landa var det bare 10 min til bussen jeg skulle ta gikk. Jeg løp av flyet og ned for å finne bagasjen, selvfølgelig tok det kjempe lang tid. Da den endelig kom løp jeg mot utgangen, men det var så mye mennesker som sperre så det tok ganske lang tid. Jeg kom frem til utgangen og løp mot bussholdeplassen, akkurat i det jeg kom frem kjørte bussen. Nå sto jeg der og jeg sukket høyt. Jeg var ikke den eneste. Ved siden av meg sto det en som også hadde løpt og kommet samtidg som meg, en som sukket høyt akkurat samtidig som meg. Jeg følte at personen så bort på meg, så jeg snudde meg jeg og. 1000 tanker fløy igjenom hodet mitt i det jeg så personen foran meg. Det var ikke hvem som helst sine øyne som så dypt inn i mine. Det var ikke hvem som helst sitt smil som smilte mot meg. Før jeg rakk og tenke noe mer kastet jeg meg i armene hans og begynte å hylgrine. Som om det var en slags refleks jeg hadde. Jeg sto og klemte Isac. Han var mye kjekkere i virkeligheten, og så hly han var. Jeg følte meg veldig beskyttet når jeg sto der med armene hans rundt meg.
"Haha, så du er fan eller?" sa han mens han lo en søt liten latter. Først da tenkte jeg over at jeg fortsatt klemte han, jeg gikk fra han og så på han før jeg nikket.
"Kjipt å miste bussen.." sa han, jeg var nervøs men klarte å presse frem et "ja, enig". Jeg sto å stirret på han lenge, han dro hånden igjenom det fine, myke håret og snudde seg mot meg igjen.
"Vil du ta bilde eller?" kom det ut av munnen hans. Det hadde vært kult å hatt bilde så jeg kunne vist det til Ingvild, da hadde hun fått sett at andre også kan møte han. Men akkurat der og da trengte jeg det ikke. Et bilde med han er egentlig alt jeg har ønsket meg, men det var greit. Jeg var her med han, og jeg ville ikke virke desperat heller. Jeg svarte "neida, det går fint" og smilte mot han.
Isac gikk mot den tavla hvor bussrutene sto, "hvor skal du?" spurte han. "Gøteborg". "Jeg å!" svarte Isac kjempe glad, før humøret hans endret seg og han sa "neste buss går om tre timer". "Hva, hæ? Nei, det må komme et før det?" Sa jeg overrasket og litt sint. "Jeg skulle ønske" svarte Isac og sparka til en stein som lå foran han på bakken. Vi sto der lenge, ingen av oss sa ett eneste ord før Isac sa "Vel... Skal vi finne på noe? Så slippper begge og kjede seg?". Jeg hadde helt glemt at det faktisk var Isac som sto foran meg, det føltes ut som at det var en venn jeg hadde kjent for alltid. "Selvfølgelig" svarte jeg og smilte mot han. Tenk at jeg og Isac skulle finne på noe sammen, tenk at vi skulle være sammen i hele tre timer. Det var helt utrolig. En av mine største drømmer var oppfylt. Isac hadde rett, dream big.
