"Hva om vi går inn på macdonalds?" spurte Isac, selvfølgelig ville jeg. Men jeg var nødt til å spørre "Er ikke det litt farlig? Tenk om du blir oppdaga av fans". "Jeg ble oppdaga av deg" sa Isac mens han lo litt. "Det er avtalt at jeg har VIP-plass på et eget rom på mac'ern her, så det er helt ufarlig". Igjen gikk det inn på meg at jeg sto her med en kjendis, han hadde faktisk VIP-plass på macdonalds. Det er jo sykt. Før jeg rakk å tenke mer over det tok Isac armen ut, som om han ville leie. Jeg stakk ut hånda og han flettet fingrene våre sammen. Jeg var sikker på at jeg drømte, men tørte ikke å klype meg i armen i frykt for å våkne opp i senga mi. Hånda til Isac var så deilig å holde i, det føltes ut som om hendene våre var skapt for hverandre. Vi gikk bak flyplassen og inn en egen dør. Der sto det en haug med vakter, men de bare smilte og slapp oss forbi. Vi gikk bortover en lang gang, fortsatt hånd i hånd. Så gikk vi videre inn en dør og da var vi midt i et kjøkken. Jeg skjønte fort at det var kjøkkenet på macdonalds. Isac spurte hva heg ville ha og sa det videre til en som jobba der. Han sa også hva han ville ha så leide han meg bort på andre siden av kjøkkenet og inn enda en dør. Vi kom inn i et ganske lite rom, det var røde vegger med bilder av noen kjendiser som hadde vært der og spist. Midt i rommet sto det to svarte, skinn sofaer med et hvitt bord i mellom. På bordet sto det en liten blomst og salt, pepper og kethcup. Vi gikk mot bordet og vi satte oss ned på hver vår sofa slik at vi satt å så på hverandre. Nesten med en gang vi hadde satt oss kom en annen mann inn med maten vår. Det var utrolig koselig, bare meg og Isac i et lite rom å spiste. Nesten som en date. Nå må jeg ta meg sammen, jeg og Isac på date. Nei det kommer aldri til å skje. Vi begynte å spise og småsnakka litt. Isac spurte hvor jeg bodde og om familien min og om hva jeg gjorde på fritiden. Så sourte jeg han om litt forskjellig egentlig.
"Du bor i Oslo, hva gjør du egentlig her? Hva er det du skal i Gøteborg?" spurte Isac meg siden det ble en liten pinlig pause der. "Eh, vi har vinterferie så jeg skal på hytta til mormor og morfar, og den ligger i Gøteborg". "Skjønner" svarte Isac. Han hadde akkurat tenkt til å spørre om noe nytt, men jeg klarte å stille et spørsmål før han. "Hva skal du i Gjøteborg?". "Konsert" svarte han, noe jeg egentlig visste, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg spurte. "Hvor lenge skal du være der?" spurte jeg selvom jeg egentlig visste svaret på det og, han skulle reise om to dager, men det var ikke det han svarte. "En uke, fansen tror jeg reiser på søndag, men jeg skal være her til neste fredag". "Hvorfor kan ikke fansen få vite det?" "Jeg har også vinterferie og har lyst til å ha litt fri, så jeg skal besøke en venn av meg som bor i Gjøteborg også skal jeg bo der til fredag". Hvordan kunne Isac fortelle meg det? Jeg er en av fansen hans og jeg kan jo fortelle det til alle andre, hva er det han tenker på? Jeg måtte spørre. "Jeg tenker liksom ikke over at du er en fan, du er så rolig." svarte han. Det var egentlig veldig søtt sagt. Isac tenkte ikke på meg som en fan, deg er jo alt jeg noen gang har ønsket. At Isac ikke skal tenke på meg som en fan, og at han vil huske meg. Vi skal være sammen i tre timer, så da er det vel ganske sannsynlig at han vil huske meg også. Ååå, jeg er så glad. Skulle ønske Ingvild hadde sett meg nå.
Vi hadde begge spist opp, så vi snakka litt til. Da jeg så på klokka en stund viste det seg at vi hadde sittet der i to timer. Det var bare en time igjen til bussen kom, og bare en time igjen av tiden min med Isac. Isac sjekket mobilen sin da han også, han spurte om vi skulle finne på et eller annet gøy nå den siste tiden. Jeg nikket å vi reiste oss opp og gikk.
