Kira

6.

Plutselig dukket den opp. Den "veldig store" og "veldig farlige" roboten. Den var ca. 10cm lang og var formet som en mus. En metal farge dekket hele greia. Den var faktisk litt søt med den lille politi hatten på toppen av musehodet.
- Wow, så liten! Sa jeg litt usikker hva dette ville bringe. Jeg tvilte mer og mer på den lille tingen. Den skakket hodet og kom litt nermere.
- Ikke rør deg, hvisket Jasper i øret mitt. Jeg stivnet helt da jeg kjente pusten hans. Musen stoppet, så på oss og plutselig bare snudde den. Jeg bare pustet lettet ut. Jasper klemte meg og smilte.
- Vi overlevde den lille mus, lo han. Jeg smilte forsiktig tilbake og grabbet videre i den lange gangen. Vi svinkte mot høyre så til venstere og så til høyre igjen. Da vi endelig så lys ble vi over lykkelige. Jasper tittet ned, men gikk videre.
- Det var bare samme etasje, sa han litt surt. Vi krabbet videre. Plutselig viste jeg hva som egentlig hadde hent med de andre to. For rett foran oss var det en stor robot. Den fikk så vit plass i sjakta. Roboten hadde ikke hender, men store pistoler. Hele greia var rød og metal aktig.

Fra Lises synsvinkel

Jeg lente meg inntil veggen og ventet på at Kira skulle komme tilbake. Kanskje det hadde skjedd noe med henne. En brunhåret og brunøyd gutt kom bort til meg.
- Er det noe, sa han mens han tokk en arm rundt meg. Jeg følte at jeg rødmet.
- Ehm... Ja.... En liten ting, smilte jeg sjenert.
- Jeg heter Fredrik, sa han og smilte. Han hadde et søtt smilehull og det så ut som halvparten av smilet kom fra øynene. En tanke traff meg raskt.
- Jeg kan ikke bli forelsket! Jeg kan ikke bli bundet til noen her! var tanken. Jeg kom raskt til forstannen og tokk vekk hånden hans.
- Ikke gjør sån! Jeg har kjæreste! Løy jeg.
- Okey, sa han skuffet. Jeg måtte sjekke om det hadde hent noe med Kira så jeg hev meg inn i sjakta.