Kapittel 2 - Sengeliggende

397 18 3
                                    

Jeg våkner av at jeg får noe i fjeset. Oppkast. Louise ligger rett vedsiden av meg og hun har kastet opp i fjeset mitt. Jeg tør ikke vekke hun, hun har godt av å sove.
-
Jeg står opp og prøver få i meg noe Cola. Noe får jeg jo i meg, men det meste kommer opp igjen. Jeg hører noe inne fra rommet. Jeg går inn. Bare Louise som spyr.
-
Det ringer på døren igjen. Jeg går og åpner og håper det bare er en venn, som forstår at vi er syke og drar hjem igjen.
-
Jeg har endelig klart og komme meg til døra. Jeg åpner. Det er gutten. Jeg ser forelsket på han, og han på meg. Jeg føler meg dårlig igjen å prøver å si det, men rekker ikke. Jeg kaster opp over hele gutten.
-
Han ser på meg og sier;
Ja, jeg hadde tenkt å ta deg med på stranda og bade jeg, men neida her har vi en fyllesjuk Sofie Crandlord.
-
Jeg ser på han og rister på hodet. Jeg prøver å forklare men han smeller døren i fjeset mitt. Jeg detter sammen på innsiden. Jeg gråter og spyr. Aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Endelig sto han på døra mi, og jeg spyr på han!
-
Flere dager går uten at jeg blir frisk. Jeg er ganske dehydrert så jeg ringer legen min. Han ber meg komme ned. Jeg får en annen veninne til å kjøre meg ned. Louise ligger helt ferdig i sengen min.
-
Vi kommer ned på legekontoret. Jeg får endelig komme inn etter en halvtimes venting. Jeg kommer inn på et hvitt og kaldt rom. På veggene er det limt opp kropp plakater.
-
Legen ber meg sette meg ned. Han tar noen blodprøver og får skjekket det med en gang.
-
Sofie, du har fått det som kalles kyssesyken, det vil si du må ta det helt med ro i tre måneder, sier han ig ser på meg. Jeg gråter. Legen ser forbauset på meg.
-
Jeg orker ikke forklare og går stille ut av rommet. Jeg betaler i luken og venninen min kjører meg hjem til Louise. Louise står på kjøkkenet og spyr. Vedsiden av seg har hun et colaglass. Hun har tydeligvis prøvd å drikke.
-
Vi setter oss i sofaen med hver vår spybøtte. Jeg forteller hun om alt. Hun ser bare på meg og rister på hodet. Hun blir helt oppgitt, og legger hodet ned i hendene.

En dag uten degTahanan ng mga kuwento. Tumuklas ngayon