En dag uten deg

Kapittel 5 - Prøv lykken

Jeg våkner på sofaen igjen. Jeg åpner sakte øynene, og det svir. Alt er helt duggete, før øynene mine vender seg til lyset. Jeg ligger inn mot ryggen til sofaen. Jeg snur meg forsiktig og ser en redd Louise.

Hun biter på neglene sine og gynger frem og tilbake. Det ser ut som hun kan starte og gråte når som helst.
Hun ser at jeg har våknet. Hun ser på meg og reiser seg opp.

Hun forsvinner inn på kjøkkenet og kommer ikke tilbake.
Jeg sukker oppgitt og skjekker mobilen. Jeg har fått en melding av er ukjent nummer;
Møt meg der vi møttes sist gang.

Nummeret er ikke kjent for meg i det hele tatt, men jeg gjetter det er gutten. Jeg henter lappen i lommen og skjekker nummeret, det er det samme.

Har han tenkt seg til at det er sant?
Vil han tro på meg?
Vil jeg bli lykkelig nå?

Jeg har håp inne i meg, men de dør fort når jeg tenker på Louise som drikker på kjøkkenet. Jeg begynner å gå ditt, og tramper for at hun skal rekke legge bort vinflasken.

Jeg kommer inn på kjøkkenet. Louise er svart under øyene og hun ser deprimert ut.

Hva er galt? Spør jeg og ser skeptisk på hun.
Ikke noe, svarer hun og snur seg vekk.
Louise, jeg vet det er noe. Jeg har sett at du har drukket, sier jeg mer sint.

Louise snur seg mot meg igjen og har tårer i øynene. Hun kommer sakte bort til meg, før vi omfavner hverandre og gråter sammen.

Vi står slik i en evighet, og det hjelper.
Hva er så galt? Spør jeg igjen.
Alt, svarer Louise og et håp forsvinner ut av stemmen.

Det ringer på døren. Jeg springer og åpner. Det er gutten;
Hvorfor kom du ikke? Spør han granskende.
Jeg trodde du mente senere, svarer jeg lavt.

Gutten ser på meg og strekker ut hånden;
Jeg heter Stian.
Jeg ser på Stian, han er nydelig.

Bli med, spør han og tar på meg.
Prøv lykken.
Jeg ser på Louise som står bak meg. Huk nikker og sier;
Prøv lykken du .