Vi gikk ut av toalettet sammen , jeg så meg rundt og så et sint fjes
Luke. Han stormet mot oss
" hvor i helvete har du vært?! " skrek Luke og dyttet meg mot veggen
" hun var med meg! " ropte Cameron til Luke
Luke gikk bort til Cameron og slo han hardt i ansiktet, Cameron falt bakover
" LUKE! " skrek jeg sint til han, jeg løp bort til Cameron og satte meg ned vesiden av han.Han var ikke våken, var han død? Jeg skjekket pulsen hans, pulsen hans var der, jeg ble lettet, han var bare bevisstløs. Luke prøvde å roe seg ned , han dro meg opp og holdt meg hardt i armen, det var drit vondt!
" slipp meg! " skrek jeg mens jeg bitchklappet han på kinnet
Han så rasende på meg
" hva sa du bitch?! " skrek han til meg, han kasta meg på gulvet hardt, og plutselig, ble alt mørkt...
Jeg så et lys, jeg våknet. Jeg så meg rundt , jeg var i sykehuset? Hvordan havnet jeg her? Jeg hadde dyne over meg, jeg dro av dynen og så meg i en sånn sykehus kjole, jeg hadde ledninger overalt på kroppen.
Plutselig åpnet døren seg, det var Cameron, han løp bort til meg og klemte meg.
" Jeg har vært så redd for deg Annabell! " sa han
" Hvordan vet du hva jeg heter? " sa jeg til han
" det står på båndet ditt, på armen " sa Cameron og pekte på armen min.
Jeg så på armen min, han hadde
rett, det sto Annabell og 16/04/15? Hvorfor sto det 16/04/15?
" Cameron? " sa jeg
" Ja? " sa han
" Hvorfor står det 16/04/15 på båndet?
Jeg så meg opp mot veggen, det var en kalender. Det var jo 16/05/15? Hæ, nå skjønner jeg ingenting
"Det er 16/05/15 idag " sa jeg litt lavt
" Du har ligget her i en måned, du våknet aldri, legene sa at hvis du ikke våkner innen en måned så ville de slå av maskinene som holdt deg i live, de hadde tenkt til å slå av maskinene idag om noen timer men du- "
" våknet? sa jeg fort.
" Ja , du har våknet, du vet ikke hvor glad jeg er " sa han og smilte glad
" Hva skjedde egentlig, hvordan havnet jeg.. her " sa jeg
" Jeg våknet full av blod rundt meg , også så jeg deg ligge vesiden av meg og lærerne ringte til ambulansen og sånt! " sa han
" Jaja " sa jeg fort
" jaja? Du kunne ha vært død jo! " ropte han trist
" er det ikke bedere å være død enn å være i live? " sa jeg , ops, jeg sa det høyt.
" Hvordan kan du tenke sånt?! " sa Cameron enda tristere.
" Jeg-je-jeg vet ikke " sa jeg.
Hei! TUSEN TAKK FOR OVER 42 K LESERE, ER SÅ GLAD, HERREGUD DERE ER BARE HELT BEST😍💕 Og for alle som kommenterte på mitt forrige " del " om hjelp, tusen takk , det har hjulpet så mye, herregud dere er bare sånn seriøst best, hver en av dere, dere alle fortjener et langt godt liv. Tusen takk for alt, hvis jeg noen gang trenger hjelp så skal jeg snakke med dere❤️
Hvis dere vil at kapitlene skal bli lagt ut fortere så kommenter og vote 😏
YOU ARE READING
Kidnappet
Teen FictionDet var mørkt og tåkete ute , jeg begynte å gå til skolen.Plutselig kom det 2 kjørende lys rett mot meg men jeg forsettet å gå , så kom det 4 kjørende lys mot meg og jeg begynte å gå litt fortere.Bilene stoppet rett foran meg,ut av bilene kom det 2...
