Kidnappet

Hjelp..

Dette her er ikke et kapittel, beklager, dette her er bare en kort historie om livet mitt..

Skrevet 13.mai 2015
Jeg ønska jeg kunne død...
Når jeg gikk i 3 klasse ble jeg bestevenn med Amalie, i 4 klasse begynte en annen jente i trinnet som heter Sara, i 5 klasse ble Amalie og Sara bestevenner. Vi 3 begynte å henge sammen med så begynte de alltid å løpe fra meg eller viske foran meg, til slutt så ditchet Amalie meg for Sara. Da jeg gikk i 5 klasse gikk jeg alltid alene, hver gang jeg hadde utviklingsamtale så nevnte læreren at jeg alltid var alene, jeg begynte å skrive i en dagbok om alt som skjedde på skolen, det jeg var mest redd for på skolen var Amalie og Sara, hver gang jeg så dem så drev de og viska foran meg og lo, når vi skulle gå ut for å ta friminutt gikk jeg alltid til Amalie og Sara men de løp alltid fra meg, til slutt ble jeg så lei at jeg begynte å gråte , jeg satt alene på huskene og gråt, jeg gråt og gråt , hver dag, til slutt kom det en jente til meg som het Elise , hun trøsta meg og var alltid med meg. Selvom jeg hang med Elise , drev Amalie og Sara forsatt å BAKSNAKKA meg. I 5 klasse hadde vi svømming, jeg var en av de tjukkeste i klassen, Amalie og Sara var tynne. Jeg var redd for at de skulle mobbe meg , hver uke, dagen før vi skulle ha svømming, drev jeg og gråt, jeg var så redd. Jeg bestemte meg for å ta selvmord fordi jeg var så lei, jeg bare klarte ikke mer men jeg tenkte, kansje alt blir bra til slutt?I 6 klasse ble Amalie bestevenn med meg igjen fordi Sara ble bestevenn med noen andre. I våren 2015, går jeg i 7 klasse. Jeg er forsatt bestevenn med Amalie men Sara prøver å stjele henne fra meg, de gjør de samme tingene igjen, de visker og ler foran meg mens de peker på meg , også løper de alltid fra meg, idag så drev Amalie, Sara og Elise viska, de ville ikke fortelle meg noe, de fant på en løgn og jeg trodde på den, når jeg kom hjem så fant jeg ut at det de fortalte var en løgn , når jeg spurte BESTEVENNINA mi ( Amalie) om hva som hadde skjedd, så ville hun ikke fortelle meg noe, ingen av de 3 ville fortelle meg, jeg ble så trist, jeg begynte å gråte, jeg har ligget her og gråtet i over 2 timer, det er alltid jeg som ikke får vite noe, alltid meg, det er alltid jeg som blir utestengt, alltid meg, er det sånn livet mitt skal være? Jeg har bare så lyst til å ta selvmord og dø, alt kommer til å bli bedere da..

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?..