Jeg går bortover skolekorridoren. Jeg ser ned i bakken, bryr meg ikke om andre enn meg selv. Plutselig bumper jeg inn i en jente. "Se deg for!" Kjefter jeg. Jenten plukker raskt opp bøkene sine og ser bekymret opp på meg. "U- Unnskyld! Det var ikke meningen" Piper hun. Et snev av dårlig samvittighet traff meg. "Det gjør ikke noe" Sier jeg med litt roligere stemme. Jenten ser lettet ut og smiler til meg. Hun har lyst langt hår hår som når henne til livet, og sideskill. "Hvilken klasse skal du ha nå?"spør hun. "Geometri" Sier jeg. "Å, jeg skal ha fransk. Hva om vi møttes til lun.." Jeg avbryter henne. "Jeg tror ikke det er så lurt" Sier jeg. "Men hvorfor ikk..." Jeg avbryter henne igjen. "Ikke prøv å komme nær meg, det er ikke lurt" Jenta ser såret ut. Jeg går forbi henne uten å se meg tilbake. For et styr. For ingenting. Håper den jenten klarer å la vær å snakke til meg. Jeg skal i hvert fall unngå henne så ofte jeg kan.
Hei! Takk for at dere leser historien min!
YOU ARE READING
Venner? Særlig!
RandomMiriam har akkurat begynt på ny skole. Hun flyttet til storbyen, bare hun og faren. Det har vært hardt for henne siden moren døde. Hun avviser alle vennene hun får. Hun har ikke akkurat tenkt å komme nær noen.
