Jeg satte meg ved pulten min. Jeg pirket på blyanten min imens jeg ventet på de andre. Geometri var virkelig et kjedelig fag. Det samlet seg en liten hau av blyantspiss på pulten under meg. "Alle sammen ta fram bøkene deres! " Lærerens stemme fylte rommet. Jeg gjorde som hun sa. "Vi skal ha et prosjekt, så alle må finne seg en partner." Og med ett, braste elever rundt i klasserommet som gale for å finne en sammerbeidspartner.
Jeg ble sittende. Var det en ting jeg ikke ville, var det å være desperat. Så av den grunn, forholdt jeg meg rolig.
Plutselig kommer det en jente bort til meg. "Jeg ser du ikke har noen partner, hehe." Jenten prøver å le, men det høres bare rart ut. Jeg ser vekk. "Jaja. Vi får vell bare være sammen da" Jenten sitter seg ned på pulten ved siden av meg. "Jeg heter Alexandra. Men du kan godt kalle meg Alex, eller Lex." Hun tar frem hånden. Jeg ser ned på den, men lar vær å ta den. Hun tar ned hånden, men det virker ikke som hun legger merke til avvisningen. Hun bare fortsetter å snakke. Hun er irriterende! "Så, hva tror du prosjektet handler om?" Hun ser på meg. "Vet ikke" Sier jeg og ser ned i bordet. "Det blir spennende!" Det var det siste hun sa før læreren begynte å snakke igjen. "Så, har alle sammen funnet seg en partner?" Mange snakket eller nikket. Jeg gadd ikke gjøre noen ting. Men Alexandra ropte ut "Ja!!" Alle snudde seg og så på henne. Men hun brydde seg ikke. Tvert imot! Hun vinket og smilte til alle sammen. For en raring! Men ingen vinket tilbake.
Hei! Dette kapitlet er dedikert til @luluSWAGwolf, som har bursdag i dag. Hun er veldig kul og grei, og dere burde følge henne. Gratulerer med dagen!
ESTÁS LEYENDO
Venner? Særlig!
De TodoMiriam har akkurat begynt på ny skole. Hun flyttet til storbyen, bare hun og faren. Det har vært hardt for henne siden moren døde. Hun avviser alle vennene hun får. Hun har ikke akkurat tenkt å komme nær noen.
