Lydene av fuglenes sang. Det ensomme tomrommet. Det etterlengtete strevet. Det meg'et og deg'et. Jeg gikk rundt, men ble møtt med et nei. Avvist overalt. Mitt navn Ophelia — dagdrømmerjenta, 29 år gammel kvinne. Jeg har levd et liv annerledes, enn de fleste. Nå står jeg på tampen til de store tredve år.
Klokken ringer! Opp og hopp. Klokka er snart 08.00. Jobben starter. Jeg vet ikke om jeg trives og jobber kun fordi jeg må. Jeg savner de endeløse dagene som barn. Jeg vil hjem, men hvor er hjem? Jeg føler meg ikke hjemme hvor jeg er nå. Livet er som en labyrint du aldri kommer deg ut av. Hva skal jeg gjøre? Alt jeg gjør er å gå i sirkler, som den bunnløse sorgen.
Jeg vet ikke hva som interesserer meg. Jeg står opp og legger meg alltid med samme humør. Vekk meg. Noen ganger tenker jeg på døden. Hva skjer når vi dør? Finnes det et liv etter døden eller forsvinner vi bare som forduftete perler? Det er mange som frykter døden, men jeg frykter den ikke. Jeg vil være der, som død, som en del av alt, sveve rundt; være en bevissthet. I døden finnes sannheten. Når du våkner opp, innser du alt. At mye er bygd på en løgn for å skjule vårt autentiske jeg.
På skolen har læreren merket mine komplekse stiler. Jeg skriver om alt som berører mitt sinn. Jeg liker det skrevne ord. De kaller meg den neste Shakespeare, men jeg vet knapt nok hvem det er. Det eneste jeg vet er at han var en stor dramatiker og skrev mange stykker som fortsatt er populær i dag. Jeg søker på Google og ser det som står. Helt personlig liker jeg nåtidens tekster. Shakespeare føles urgammel. Har ikke verden enda kommet seg videre? Hvorfor skal vi bare digge det gamle? Kan vi aldri digge noe nytt? Hvorfor holder verden igjen og fremfører alltid de samme stykkene om igjen? Jeg vil ikke se gamle filmer og teaterstykker. Hva er det i Shakespeare's tekster som gjør hans verk så unike? Hvordan skrev han? Er det at de kan fenge så mange uansett tidsperiode? Han skrev om temaer de fleste kan kjenne seg igjen i og som fortsatt er dagsaktuell. Han fikk oss til å forstå.
Jeg skriver fordi det gir meg glede. Ophelia, den glemte jentas dagbok.
YOU ARE READING
Ophelia - dagdrømmerjenta
Non-FictionDette er dagboken til en karakter jeg har kalt Ophelia. Hun er ikke som andre, men dagdrømmer mye. Dagboken er skrevet i Ophelia's ord og mest som en øvelse for meg selv. Jeg deler for de som måtte finne glede eller hjelp i Ophelia's lille dagbok.
