Kjære dagbok.
I dag er en god dag. Jeg kjenner på følelsen av isolasjon. Jeg sitter og ser drømmende ut. Livet er behagelig, men jeg føler noe kommer til å skje som en tikkende bombe som snart eksploderer. Det er som at jeg går rundt og venter uten å vite hva det er.
Jeg føler det har noe med meg, og det kommer til å være ubehagelig. Jeg vil bare gjemme meg og dra vekk. Jeg vil at alt skal være som før. Jeg liker ikke dette livet. Jeg vil bo og leve i skogen. Da er jeg lykkelig. Da er alt bra.
Ophelia, den jenta ingen likte. Jeg går mine spor og ser utover landskapet. Jeg ser alt som er forbi og alt som skal komme. Den spennende fremtiden rett rundt hjørnet. Hva er det som ventes? Hva er det som skjer?
Jeg føler noe, som at jeg er redd. Redd fordi jeg ikke vil, men samtidig vet må.
YOU ARE READING
Ophelia - dagdrømmerjenta
Non-FictionDette er dagboken til en karakter jeg har kalt Ophelia. Hun er ikke som andre, men dagdrømmer mye. Dagboken er skrevet i Ophelia's ord og mest som en øvelse for meg selv. Jeg deler for de som måtte finne glede eller hjelp i Ophelia's lille dagbok.
