EMBARRASSED

Del 1

" Ååå, OMG!! Seriøst" Jeg fikk akkurat vite den verste nyheten i verden. Jeg og familien min skal flytte til Hawaii. Det er så ille at det ikke går Ann. Jeg har bodd i utlandet før med familien min og det var en katastrofe.! Du skjønner familien min er ikke som alle andre sine familier. Min familie er den rareste og sykeste familien i verden de gjør med helt drit flau. Dette kommer til å bli verdens verste år.
Pappa sa at vi skal flytte om 4 dager og at jeg måtte begynne å pakke.

" sånn dønn 4 dager?, Skal jeg være klar til å flytte til Hawaii om 4 dager...?"Sa jeg irritert

" Ja Amanda, du skal sånn dønn være klar om 4 dager." Svarte mamma med en bestemt stemme.

" Åå dere er så teite jeg greier ikke å være ferdig pakket om 4 dager og jeg tipper at dere heller ikke er ferdig til det!!" Sa jeg mens jeg løp opp på rommet og smelte igjen døren.!
Åå skjer dette på ordentlig? Jeg er så irritert.

"Amanda frokost!" Ropte pappa.

"Jeg kommer" svarte jeg med en trøtt liten stemme.

Det var nå bare 1 dag igjen til vi skulle flytte til Hawaii. Jeg gledet meg ikke. Jeg hadde ikke kommet halvveis i pakkingen enda.

"Du angående i morgen, er du klar?" Spurte pappa

"Jeg må jo det" svarte jeg

"Amanda gå opp på rommet ditt og pakk videre" sa pappa oppgitt.

Jeg gikk opp på rommet mitt og lukket døren.

Jeg hadde enda ikke sagt til venne mine at jeg skulle flytte til Hawaii. De freaker sikkert helt ut og derfor har jeg valgt at jeg ikke skal fortelle dem det. Jeg føler meg så slem siden jeg ikke skal fortelle dem det. Jeg er ikke så tøff. Jeg greier bare ikke å si hade til alle vennene mine her hjemme. Det blir så trist.

Jeg la meg tidelig den kvelden siden vi skulle reise så tidelig i morgen.

"Amanda, du må våkne" roper lillesøsteren min Olivia fra rommet ved siden av.

" Olivia, STOPP å vekk meg" skrek jeg tilbake.

" Men Amanda du må stå opp, kl er 10:30"

"Hvaaa?"

jeg løp for å sjekke klokken og Olivia hadde rett klokken var 10:30. Jeg løp ned på badet for å stelle meg og spise frokost. Jeg tenkte at mamma og pappa var på badet så jeg sa ikke til dem at jeg hadde stått opp. Jeg gikk inn på rommet til mamma og pappa for å hente klærne jeg skulle ha på meg. Jeg merket at lyset var av.

" Amanda hva gjør du?"

" Er dere ikke våken enda, klokken er 10:30."

"Nei klokken er 06:00.

Jeg skjønte Straks at Olivia hadde lurt meg.

" Olivia" skrek jeg sint.

"Ja" svarte hun med en sukkersøt stemme.

" Du E så dust, ååå dere alle sammen er så irriterende." Skrekk jeg mens jeg løp gråtende opp på rommet.

"Amanda, sånt sier du ikke til oss" ropte de mens de løp opp på rommet mitt.

" Hvorfor må dere alltid ødelegge, dere gjør meg så flau." Svarte jeg irritert.

"Amanda" sa de med et strengt blikk.

" hva?" Svarte jeg mens tårene rant nedover kinnet mitt.

"Amanda, du sier ikke sånt til oss."

" unnskyld, unnskyld unnskyld, jeg ble bare så sint"

"jeg skjønner at du blir sint men du trenger ikke å skrike til oss."

" ordene bare renner ut av meg når jeg er sint." Sa jeg lei meg.

"Amanda det går fint" sa de stille mens de begynte å liste seg nedover mot rommet sitt.

Jeg, jeg blir så fort sur og det er veldig irriterende. Jeg la meg nedpå sengen en times tid før jeg skulle stå opp igjen.