My littlesis 3

Del 2

Håper alle har hatt en fin helg og liker den nye delen! Neste del kommer neste mandag:) IGJEN TUSEN TAKK TIL ALLE SOM LESER BOKA. KAN IKKE TRO JEG HAR NÅDD 10.000 på BOK 2 ALLERDET!!! TUSEN TUSEN TAKK!!!!! - Charlotte <33

Følg meg gjerne på Instragram:

MylittlesisOffical

----------------------------------

Fortsettelse på minnet....

Bobby parkerte bilen ved brygga og hele flokken spratt ut av bilen. Dørene smalt opp på sekunder..alle var så gira på å komme først ned i båten.

På denne tiden var det også forsatt veldig tidelig på dagen og jeg husker det var alltid fiskere som var på vei ut til båtene sine for å dra til sjøs. Det hendte også noen ganger at det var fiskere som allerdet på denne tiden av døgnet som skulle selge sine ferske varer fra havet. Så noen boder var plassert langs bryggene.

Måkene føly som sultne løver rundt på brygga å nappet til seg det de fikk tak i. ''Når man hører måkene sine hyl ja, da vet du det er fisk å få.'' Husker jeg pappa alltid sa, men denne gangen så var han ikke med. ''Unger!! Vent nå...''sa Bobby i det alle hadde kommet seg ut av bilen.

''Jammen, vi vil ut i båten pappa!''svarte Greg.

''Dere må hjelpe meg med å bære tingene ut til brygga først. Så kan dere få gå om bord i båten.''svarte Bobby smilende. Alle sukket omtrent likt før alle gikk mot bagasjerommet til bilen som sto åpen og tok til seg poser,bagger, redningsvester eller fiskestenger.

Så gikk alle mot den steinete og plankete brygga. Vi ble som regel ikke angrepet av måkene på vei bort men, det har hent et par ganger at Niall for eksempel hadde holdt en fisk i den ene hånda også hadde måka rappet den også hadde måka bæsjet på han i etterkant. Litt morsmomt var det jo..men å dele bil med noe som stinka måkebæsj...er kanskje ikke like morro.

Vi forsatte bortover brygga og jeg husker vinden kom med sine småstore vindkast hvor lengre ut vi kom. Båten lå heldigvis ikke så langt fra land. Så det var ikke så langt å gå ikke mer enn 200 meter.

Når vi hadde kommet oss frem til båten tok det ikke lang tid før båten var stappet full av det ene og det andre. Båten var lagd av tre og var med motor. Båten var sånn passe stor. Etter en hard diskusjon om hvem, som skulle sitte hvor satte vi kurs mot en liten høy lengre sør. I mens vi kjørte oppsto det krangler og diskjoner hele tiden om det ene og det andre. Alle var veldig opptatt av sin egen vilje. Noen som heldigvis ikke synes like mye nå.

Det fløtes som om sola prøvde å steke meg der jeg satt. Jeg satt i midten av båten men sola traff meg like mye. Aahh så delig det skulle bli å endelig komme frem. Så kan jeg legge meg i skyggen i stedet. ''Du ser som en flyndre!''sa Leah og lo. I det jeg tok av meg jakka og redningsvesten. Hun fikk øye på genseren jeg hadde på under. Den var strippete. Jeg kikket ned på henne. Øynene hennes var like blå som,himmelen. Hun var kanskje anderledes nå men, øyenfargen har alltid vært den sammen. ''Da er du i så fall en krabbe!''svarte jeg tilbake og lo. ''Det er jeg ikke! De går jo sidelengs!''svarte Leah lattermildt.

''Så? Du gjør jo det!''sa jeg. ''Neeei! Det gjør jeg i hvertfall ikke.''svarte hun og smilte bredere enn noen gang.

-Minnet slutt-

Darren's POV

Alt føltes bare som et stort tomrom. Jeg savner henne sånn. Det er så mange ting jeg vil oppleve igjen som, en båttur. En båttur som da vi var små. Hvordan kan livet gi mening for meg når ikke Leah er i samme univers som meg?

Jeg satte fra meg glasset på benken. Hvordan kan ting gi mening? Kan ting gi mening ut hjelp?