My littlesis 3

Del 7

Hei igjen og goood mandag! :)

Håper alle fortsatt har en herlig ferie. Jeg var i London forrige uke og, krysser alt for å dra tilbake igjen neste år! Ha fortsatt en god mandag:) - Charlotte

---------------------------------------------

Harry's POV

Jeg slang på meg et par sko og gikk ut ytterdøra av full frustrasjon. Han kan ikke være sann. Drikket for mye du lissom? Agghh 

Det tok ikke nå lang tid nå før jeg fikk noen andre bilder i hodet. Vent, vent , vent, vent...Jeg tok opp telefonen min. Hvis jeg nå skulle huske tilbake til dagen Leah forsvant fikk jeg en telefon fra de mennene eller hva nå enn de var. Så det må jo bety at det vil stå "Ukjent nummer" på telefonen min.

Jeg låste telefonen raskt opp og gikk direkte inn på der man finner den "loggen" over hvem som har ringt osv..."ukjent nummer" sto ingen steder. Nei, nå altså! De må ha hacket telefonen min eller noe for dette er bare helt...sykt. Så slo det meg, om alt dette i såfall ikke skulle hvert virkelig. Da ville jo Leah hvert tilbake? Eller ville hvert med Niall akuratt nå. 

Jeg fikk fart på bena og, spurtet så raskt jeg bare kunne mot ytterdøra til Niall. Det var kaldt og jeg kjente den isene luften strekke seg inn mot pusten. Dette må være sant! Hva, hvordan og hvrofor kom snikende inn i hodet mitt. Spørsmålene stilte seg selv om og, om igjen uten et eneste svar på hva som faktisk hadde skjedd. Aghh jeg blir gal!!

Da jeg kom fram til dørhåntaket til ytterdøra. Røsket jeg i det av full irritasjon. Dette er sant. Dette er ingen drøm. Leah er kindnappet og det er min skyld!

 På grunn min nåværende fulle irritasjon. Tenkte jeg jo selvførgelig ikke over at å slå koden til venstre ville åpne døra automatisk men, her og nå ville jeg tydeligvis heller gå den mye vanskeligere veien.

"NIALL ÅPNE DØRA NÅ!?!?" Ropte jeg i det jeg begynte å banke på døra. (Harry..litt av en badass! Tror dere han ville gjort dette for real?)

Etter et par minutter til med roping og banking. Slo det meg endelig. Hva med å slå koden til venstre?

Hendene mine skalv i det jeg skulle til å trykke det siste sifferet for å åpne døra. Skjelvingen stoppet ikke. Fokus Harry, fokus. Jeg pustet dypt inn og ut. Irritasjonen sank sakte men, sikkert rolig nedover. Kroppen ble roligere og i det...slo jeg siste sifferet og ytterdøra gikk opp. 

Jeg forsvant rett inn med sko på. Niall ser meg med et oppgitt blikk klistret på ansiktet hans men, jeg gikk direkte mot en dør. Leah sin. Føttene mine stoppet ikke og, jeg kom bare nærmere sannheten. Hvis dette ikke er sant er Leah på rommet sitt akuratt nå..hvis ikke hun er det sååå..er dette sant og det er bare jeg som er litt surrete og Niall er den som har slått hodet sitt og "drikket for mye". I det jeg skulle til å ta tak i dør håndtaket. Stopper Niall meg og stiller seg foran døra.

"Hva faen Niall?!?" sa jeg.

Niall ser oppgitt på meg igjen.

"Harry...hva er det du diver med?" svarer Niall og virker litt furtten.

Jeg går nærmere han og, prøver å få han vekk fra døra.

"Harry! Stopp. Hva er det med deg?" sier Niall og slipper meg ikke forbi.

Jeg begynte å kjenne angere kravle seg inn på..

"Bare slipp meg forbi.." svarer jeg.

"Nei, Harry." svarer han bestemt.

"Hvorfor ikke??" sier jeg og ser dumt på han.

Niall tar hendene sine og, gnir seg i anskiktet og, igjen oppgitt. 

"Harry..hun dusjer jo for faen?" sier han.

"Nei, det gjør hun hvertfall ikke.." svarer jeg.

"Jo..hun gjør det.." sa Niall samtidig som, jeg kunne føle irritasjoen i huset.

"Åh så hvorfor hører jeg ingen lyd av en dusj, hm?" spør jeg.

"Fordi du er tjukk i hue!" svarer Niall.

Nå frista det ikke akkurat bare litt å slå til han for å si det sånn. Jeg ser stygt på han med anger i blikket men, i øyeblikket jeg skulle til å gå et skritt nærmere. Åpner døra seg og,Niall lander opp på meg.