Just Can't Let Him Go

Kapittel 2

Si at dette er en drøm! Si det! Den jeg ser er Isac Elliot! Alle jentene som er så gale etter han. Jeg bare skjønner det ikke. Det er jo ingenting spesielt med han. "Hei", sa han og smilte til meg. "Hei", sa jeg og smilte fake tilbake. "Ja som dere ser så er det Isac Elliot og Ava. Dere har sikkert hørt om dem før, hvertfall Isac?" Spørr Fredi og ler. "Mhm", mumler jeg. "Ja jeg elsker han, han er så flink til å synge!" Roper Tea ut av glede og løper til Isac og klemmer han.

~~~

Nå er klokken 10, det er heldigvis helg, så det er ikke skole i morgen. Men akkurat nå sitter jeg på det nye rommet mitt. Jeg og Isac har ikke snakket på hele dagen, imotsetning til Ava og Tea. De løper rundt å leker. De har virkelig funnet tonen.

Jeg tok opp keyboardet mitt og stativet som hører til det og satte det opp. Jeg begynte å spille en sang jeg har komponert og snart er ferdig med. Jeg nynnet istedetfor å synge i tilfelle noen tilfeldigvis skulle høre meg. Isac har foresten rom rett ved siden av meg og Mats har rom ovenfor oss i gangen.

Plutselig banket det på døren. Jeg bråstoppet med spillingen og nynningen. Noen kom inn. Det var Isac. Åårgh.. Hva er det han vil nå? "Hei", sa han litt nervøst. "Hva er det?" Spørr jeg han og ser dumt på han. "Eh, jeg ville bare bli bedre kjent med deg", sier han og smiler. "Kan du gå? Det eneste du vil er vel å få enda en hylende jente etter deg". Sa jeg spydig. Jeg angret litt på at jeg sa det der. "Unnskyld, jeg mente det ikke" sa jeg fort. "Det går bra", sa han og så ned i gulvet. "Så du er ikke en fan en gang?", spørr han. Gud, er det mulig! "Ser det sånn ut eller?!" Nesten roper jeg. "Nei, men eh, ja, jeg må gå", sa han og gikk. Han lukket døren etter seg. Takk. Forventa han liksom at jeg skulle være en fan?! Tull og tøys altså!