Just Can't Let Him Go

Kappittel 3

Helga er over, jeg og isac er ikke blitt noe bedre venner akkurat. Jeg tror han er litt sur på meg for han overser meg, og av en eller annen grunn så liker jeg det ikke. Jeg vil vi skal være venner. Hvorfor?

Jeg satte på meg skoene mine, Isac også, for nå skulle vi gå til skolen. Det tar ca 5-10 minutter ifølge Isac. Vi går i niende klasse. Jeg har ikke fått vite om jeg skal gå i klasse med isac eller hvordan det blir. Men akkurat nå skal han vise meg veien til skolen, så nok tenking..
Vi gikk ut døra, hun gikk foran meg. Ganske langt foran egentlig. "Isac?" Småropte jeg og løp til han. "hm?" Sa han. Han hadde på seg en hette og så bare ned i bakken. Hva er det med han? "Kan vi ikke gå sammen", spurte jeg. "Vi gjør jo det, så hva er problemet?", mumler han, men jeg forsto hva han sa anyway. "Nei. Jeg tror det riktige blir å spørre deg om hva som er problemet", sa jeg som om det var et spørsmål. "Det er bare så kjedelig å gå med deg når det eneste du har gjort med meg i helga er å være sur på meg. Jeg har faktisk gitt deg sjanser. Du kjenner meg jo ikke!", Sa han litt sint. "Jeg mente ikk..." fikk jeg sagt helt til en random gutt kom løpende mot Isac, "halla kompis! Hva skjer'a?" Ropte han. "Skolen er der borte, sa isac til meg og pekte på et stort bygg med mange ungdommer utenfor. Etter det gikk han og denne gutten fra meg. Jeg må si at jeg angrer litt på at jeg ikke har oppført meg mot Isac. Han har jo rett, jeg kjenner han jo ikke. Det er vel verdt et forsøk?

Jeg gikk inn på skolegården. Det var mange som stirret på meg, ganske ubehagelig egentlig. Isac ville ikke engang vise meg hvor jeg skulle gå? Jeg gikk bort til en jente klynge. "Hei unnskyld, jeg er ny her og vet ikke hvor jeg skal gå, så jeg lu....", "Åja så det er du som er den nye jente som skal begynne i klassen vår og som i tillegg skal bli søstra til Isac." Avbrøt hun ene som så mest overlegen ut. Hun hørtes ikke hyggelig ut for å si det sånn. "Ja, jeg er vel det", sa jeg uskyldig. "Hold deg unna han, han er min!" Sa hun spydig. "Men vi skal vise deg veien til klasserommet vårt vi", sa hun og prøvde å virke hyggelig. Den går jeg ikke på akkurat. Men virkelig, skal jeg begynne i klassen hennes? Eller deres?