Livet med One Direction

Two Direction?

Zayn stiller seg ved siden av meg. Jeg puster dypt inn, og slipper luften som et sukk. "Du vet du har snakket om å være kjendis er stress," starter han. Jeg nikker. "Jeg synes det er stress," sier han. "Hva mener du?" spør jeg og ser på han. "Jeg har snakket med de andre og Simon." Han tar en liten pause for å se reaksjonen min, men han får ingenting. Jeg skjønner ingenting av det han snakker om. "Zayn, jeg forstår ikke et ord av det du sier," sier jeg. Han puster dypt inn og sier: "jeg slutter i One Direction."

Hjerte mitt knuser seg i tusen biter. Han kan ikke slutte i One Direction! De heter jo liksom One Direction, for at de kun kan gå en vei! Og den veien er oppover! Hvis Zayn slutter blir det ikke en vei! Det blir to! Two Direction! Det går ikke! "Zayn, du kan ikke," hvisker jeg og ser på han med tårevåte øyne. "Dette er mitt valg, og jeg klarer ikke dette stresset," sier han. "Hvis du er en ekte venn forstår du det," fortsetter han. "Jeg forstår, men kan du ikke i det minste tenke over det?" spør jeg. "Jeg har allerede tenkt lenge på det. Jeg har til og med snakket med Simon og han sa at jeg burde prøve litt til, men nå lar han meg gå," sier han.

Jeg begynner å tenkte på de andre gutta. Hva har de sagt? Har de blitt sinte? Eller har de forstått det? "Hva sier de andre gutta?" spør jeg. "Jeg har ennå ikke sagt at jeg slutter helt," sier han og ser ned. "Hvorfor?" spør jeg og snur meg mot maten. Mest for å ikke få øyekontakt med han. Jeg tømmer Non-stoppene i en liten skål. "Det er alt for stressende. Jeg får ikke nok søvn, jeg har gått ned mange kilo, og jeg får aldri være alene," sier han. "Hva tror du fansene dine vil si?" spør jeg og setter alle skålene på et serveringsbrett. "Hvis de elsker meg, vil de forstå," sier han selvsikkert. Jeg sukker og går inn i stuen. Alle sitter helt stille og ser på meg og Zayn når vi kommer inn. "Skal du slutt?" spør Liam. Jeg ser bort på Zayn. Han sier ingenting. "Hvorfor har du ikke sagt det før?" spør Louis. Alle er helt alvorlige, og har tårevåte øyne. Jeg setter fra meg serveringsbrettet, og tar hånden under øyet. Det er vått. Tårene har rent uten at jeg har lagt merke til det...

Zayn! Jeg savner han utrolig mye! Tenk at han har sluttet! Jeg kan ikke tro det! Men det er hans liv, og han bestemmer. Kanskje det var best at han sluttet?

Hvem andre savner han?

(P.S. Jeg har endelig fått telefonen tilbake!)