Nedtur

517 26 10
                                    

Den første som svarte riktig var: @maiamaria1

"Våkne, våkne," hører jeg noen si. Jeg gnir meg i øynene. "Ellissia, Emre er nede," sier Liam. Jeg sukker. "Nå? Hvor mye er klokken?" Spør jeg. "Snart ti." Jeg reiser meg fort opp. "Ti? Hvorfor vekket dere meg ikke før?" Spør jeg stresset og løper inn på badet. "Fordi du sov så godt," svarer Liam. Han står utenfor døren. Jeg vasker meg, og skifter til et skjørt og en kort løs topp.

Jeg og Liam går ned sammen. "Hei søta," sier Emre og kysser meg kinnet. "Hei," sier jeg. "Finne på noe?" Spør han. Jeg nikker og går inn på kjøkkenet, Emre følger etter meg. "Ellissia, vi må snakke sammen," sier Emre litt lavt. Jeg snur meg mot han, han ser på meg med et alvorlig blikk. "Ja? Vi er alene nå," svarer jeg og snur meg vekk fra han. Jeg skjønner allerede hva han skal si. "Jeg tror ikke vi kan være sammen," hvisker han. Jeg kniper øynene sammen, prøver å holde tårene inne. "Ellissia, se på meg," sier Emre og tar meg på skulderen. "Hvorfor?" Spør jeg og snur meg brått. Han skvetter og hopper noen skritt tilbake. "Hvorfor kan ikke vi være sammen? Er det fordi jentene i klassen?" Spør jeg alvorlig. Jeg ser inn i hans grønne øyne. De minner meg om Harry sine. "Nei, det handler ikke om de andre jentene," sier han. "Emre, du er alt for meg! Forstår du ikke det?" Spør jeg og går nærmere han. "Dette handler bare om meg og deg," sier han og går et skritt nærmere meg. "Ingen andre," hvisker han. Jeg får frysninger, og tar et skritt vekk fra han. "Jeg har prøvd, og prøvd, men du vil ikke," hvisker han og tar et skritt. Jeg går et skritt vekk fra han. "Hva snakker du om?" spør jeg. Han sukker og rister rolig på hodet. "Du skjønner ingenting du?" Jeg rister på hodet. "Stakkars lille Ellissia," hvisker han og går nærmere meg. "Hva vil du?" spør jeg og prøver å gå lengre bak, men kjøkkenbenken er der. "Ellissia, du må snart forstå," sier han og går nærmere meg. Han tar et fast grep på hoftene mine. Jeg holder pusten, klar for å skrike. "Du skal ikke skrike," hvisker Emre. "Den eneste grunnen til at jeg har vært sammen med deg, er fordi jeg vil bli berømt, få penger! Og siden du er venn med One Direction," sier han og tar en liten pause. Jeg ser på han. Han ser meg dypt inn i øynene. "Siden du er venn på One Direction tenkte jeg at du snart ble kjent og fikk penger, men siden du aldri blir berømt," han tar en dramatisk pause. "Tror jeg at jeg slår opp, så får vi bare vente og se hva som skjer," hvisker han. Jeg begynner å få tårer i øynene. Var han bare sammen med meg for penger? Han elsket meg aldri?

"Men, siden vi begge er her nå, hvorfor kan vi ikke ha en uforglemmelig slå-opp-stund?" hvisker han og beveger hendene opp over på siden. Jeg skjønner hva han skal. "Du kommer til å nyte dette øyeblikket," hvisker han i øret mitt. Jeg lukker øynene, har ikke lyst til å se, har ikke lyst til å høre, jeg har bare lyst til å komme meg langt vekk fra Emre...

Livet med One DirectionTempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang