Broken again

Del 1

Hei hallo! Da bestemte jeg meg for å lage del 2 av boken min☺️ gjerne les del 1 først

•

Nytt skoleår, nye muligheter. Det var nå det Veronica mente.

Denne sommerferien hadde vært uvanlig fra de andre. Shopping i London og Berlin med tre utrolig kjekke gutter. Woooops, sa jeg det? Det var virkelig upassende med tanke på at vi er i slekt.

Eller i slekt og i slekt.

Veronica er nå fostermoren min! Noe som da gjør Adam, Xavier og Jacob til ja brødrene mine eller fosterbrødrene mine.

Men ja tilbake til sommerferien! Jeg hadde kjøpt så mange søte antrekk og søte ting til rommet mitt nå som det var 100% mitt!

Vi hadde også vært i Spania på et sykt fint hotell! Ferien hadde vært helt perfekt, det eneste var at jeg hadde savnet vennene mine.

Endelig skal jeg se dem, første skoledag , here i come!

•

"Herregud!" Carmen og Christie kom løpende mot meg.

Ja, jeg og Christie hadde tekstet en del med hverandre og vi hadde bestemt oss for å bli venner igjen.

"Fyfader jeg har savnet deg!" Carmen klemte meg hardt.

"Savnet deg også." Peste jeg. Carmen slapp meg. "Har du trent i det siste?" Flirte jeg.

"Må jo det." Smilte hun og flekset musklene.

"Kom igjen, rektor skal holde tale. Best å ikke komme forsent." Christie tok tak i oss og dro oss mot gymsalen.

Vi kom inn i gymsalen og fant en plass i hjørnet.

"Mitt navn er da Maria Williamson, og jeg er rektor her på skole. Nå vil jeg gjerne ønske de nye elevene velkommen til denne skolen. Et nytt skoleår med masse å tilby. Tiendeklassingene kommer til å bli vist rundt av førsteklassingene som allerede har gått her et år. Jeg har tatt imot så mange nye elever og det er like artig hver gang. Hvis dere vil spørre om noe finner dere meg på kontoret med mindre jeg er i et møte. Som de fleste av dere vet liker jeg og starte skoleåret med en sang. Ja da overlater jeg scenen til jentegruppen Rockets. Kom opp jenter!" Rektor gikk ned fra scenen mens noen av elevene klappet og et par jenter kom opp.

•

"Ja, her er da biblioteket. Hvis man trenger et stille sted å gjøre lekser etter skolen kan man sitte her." Jeg sto med en gjeng ferskiser. Følte meg sykt som verdens beste guide altså.

"Hvis man er en nerd da." Jeg snudde meg rundt. Caine.

"Caine du skal ikke være her." Jeg sukket. Vær et godt forbilde for en gangs skyld.

"Slapp av Bambi, du trenger ikke bekymre deg for meg." Han passerte meg og satte seg på en av sofaene.

Noen av jentene så på Caine og startet å hviske.

"Okei, la oss fortsette til kantina." Mumlet jeg og startet å gå fra biblioteket.

"Er det Caine Adlington? Kjenner du han?" Noen av jentene i gruppen min så forhåpningsfullt på meg og fniste.

"Skulle vel ønske jeg ikke gjorde det." Mumlet jeg surt.

"Han er bare sååååå kjekk." Hvinte en av jentene.

"Her er da kantina?" Sa jeg og prøvde å virke hyggelig, ja det funket bra skal jeg si.

"Er det du som er Clarissa? Det står sykt mye om deg på den der bloggen til skolen. Draaaaama." Jeg snudde meg for sikkert hundrede gangen.