"Clarissa! Gjensitning? Første skoledag? Det er for dumt altså, karakterene dine som endelig har gått opp. Du må prøve å følge med i timene." Veronica så hardt på meg, et skuffet og sint blikk som viste hvor mye jeg hadde skuffet henne.
"Jeg, jeg, eh jeg, øhm, ja eh, DET VAR IKKE BARE MIN FEIL." Brøyt jeg ut og la armene i kors.
"Jaha?" Veronica trampet utålmodig og irritert.
"Caine." Sa jeg surt og himlet med øynene.
"Var det Caine som løy til læreren?" Veronica satte blikket sitt i mitt og så kjempe sint ut.
"Nei, men...oh du forstår ikke." Sa jeg surt og trampet ut av stua.
•
Resten av dagen satt jeg faktisk og gjorde lekser, nå hadde jeg innsett at det hele var min feil.
Du må bli mer ansvarsfull, det var kjipt. Jeg ble snart 18, da hadde jeg lov til å drikke. Ikke det at jeg skulle bli alkoholiker eller noe sånt, men festene vennene mine i klassen arrangerte hadde som regel MASSE alkohol og det vil være fint og faktisk ikke drikke det ulovlig, hvis du forstår.
Neste dag
Jeg sto opp som vanlig. Idag var det andre skoledag! Kanskje det gikk bedre idag.
Jeg tok på meg den kjedelige skoleuniformen og gikk inn på badet. Det gikk mange rykter om at Hannah Roberts, elevrådspresidenten skulle ordne det sånn at vi slapp å bruke skoleuniform. Yeeey!
Jeg ordnet et høy hestehale og strammet den. Jeg gadd rett og slett ikke sminke meg så jeg bare vasket ansiktet.
"Det er frokost!" Veronica ropte fra etasjen under.
Jeg tuslet ned trappen og bort til kjøkkenet.
"Jeg mente ikke å være så streng mot deg i går." Veronica sukket og dekte på det siste fatet.
"Jeg vet." Mumlet jeg og så uskyldig ned, nå var det vel egentlig min tur til å si unnskyld? Neh.
Jeg satte meg ned på en stol og ventet på de andre.
Etter hvert kom guttene slentrende ned iført pyjamas.
"Dere vet skolen starter om tre kvarter." Spurte jeg og studerte de trøtte morgenansiktene.
"Ikke for meg!" Gliste Jacob fornøyd. Har jeg ikke sagt det? Jacob drar på Universitetet idag, heldige han.
Jeg rakte tunge til han. "Mamma, Clarissa geiper til meg." Furtet han.
Veronica bare så dumt på oss mens hun smilte.
•
Etter frokost hadde jeg pakket sekken og GÅTT til skolen. Ja du hørte riktig.
For sikkert første gangen i mitt liv hadde jeg gått de fire kilometerne til skolen.
Hvorfor? Aner jeg ikke.
Jeg tuslet inn i korridoren og fant Carmen stående med skapet sitt, det sto en annen gutt og snakket med henne men jeg kunne bare se at han var høy og muskuløs siden han sto med ryggen til.
Plutselig begynte Carmen og flire, jeg gikk bort til henne og stilte meg vedsiden av henne.
Nå som jeg kunne se Dean så jeg at han var kjempe kjekk. Han hadde blondt hår som gikk rett opp, det så ut som han hadde brukt flere timer på å ordne det. Han sendte meg et sjarmerende smil med kritthvite tenner. Han hadde på seg en stram hvit t skjorte som fremhevet de fine magemusklene hans.
Fuckboy
"Hei."
Hun flirte fortsatt. "Heia." Klarte hun og få mellom all latteren.
"Dette er Dean, han er ny." Hun smilte et flørtende smil til Dean og så tilbake på meg.
"Oja, går du første året?" Mumlet jeg litt sjenert.
"Nei siste." Sa han og klødde seg i nakken.
"Så du flyttet hit?" Spurte jeg og prøvde å ha en hyggelig tone.
"Jepp." Sa han og nikket.
Jeg studerte han en siste gang, fyfader han var kjekk.
"Clarissa, venner kaller meg Clair." Sa jeg og så på han.
"Kan jeg kalle deg for Clair?" Han så utfordrende på meg.
"Hvis vi blir venner så." Sa jeg.
Venner
Man blir ikke venner med sånne som han.
"Hvordan kjenner dere hverandre forresten." Jeg snudde meg og så på Carmen.
"Han er venn med Xavier." Carmen sukket og ble helt stiv i ansiktet.
"Seriøst?" Mumlet jeg og så tilbake på Dean.
"Kjenner du han?" Dean hevet et øyenbryn.
Ah
Han så helt perfekt ut.
"Duh han er liksom broren min." Sa jeg i en sånn detburdeduvitetone.
"Er du?" Spurte han overrasket.
"Fostersøster, eller noe sånt." Mumlet jeg og så ned.
"Vel da ser vi vel hverandre igjen." Han gliste til meg før han vinket til meg og Carmen.
"Så du har fått deg kjæreste." Jeg gliste lurt til Carmen.
"Han var way more interessert i å snakke med deg." Sukket Carmen.
"Ikke sant. Han så på deg under hele samtalen vår."
Sier vi.
"Han er uansett player." Carmen tok ut noen bøker fra skapet.
"Det ses på lang avstand." Sa jeg og så etter han.
Carmen flirte, hun var virkelig herlig!
YOU ARE READING
Broken again
Teen FictionFortsettelsen av Playing with the wrong guy. Handler om hvordan Clarissa lever livet i Brighton. Et nytt skoleår, forhåpentligvis litt mindre drama, eller? Les Playing with the wrong guy før du leser denne!
