Del 6

947 50 8
                                    

Dere aner ikke hva som har skjedd. Seriøst.

Adam har rømt.

Veronica har ringt politiet, akkurat nå holder de på og ransake huset vårt etter spor etter hvor Adam kan ha dratt.

De har enda ikke funnet han og dette skjedde for tre dager siden.

Siden fosterforeldrene mine må lete etter Adam skal jeg, Xavier og Jacob bo hos tanten deres, Mindie.

Akkurat nå er jeg på rommet mitt og pakker tingene mine.

Vi drar om maks tjue minutter, og alle de andre har pakket ferdig bortsett fra meg.

"Kan jeg komme inn?" Det banket på døren min.

"Ja!" Ropte jeg tilbake og snudde meg for og se hvem som kom.

Jacob åpner forsiktig opp døren og kommer inn. "Trenger du hjelp og pakke?" Han lukket igjen døren bak seg og gidde meg et skjevt smil.

"Gidder du?" Jeg lyste opp og gidde han et takknemlig blikk.

Han nikket og satt seg ned ved siden av meg.

Så satt vi og brettet klærne mine før vi stappet dem i bagen.

Heldigvis ble vi ferdig før tanten deres kom.

"Du må være Clarissa." Tanten deres var rundt tretti, hun var lang og slank. En del av meg var sikker på at hun var eller hadde vært modell. Håret hennes var platinablondt og gikk ned til skuldrene med en skrå pannelugg. Mindie gidde meg et kritthvitt smil og holdte frem hånden.

"Det er meg." Smilte jeg og tok hånden hennes.

"Mindie."

Etter vi hadde fått all bagasjen inn i bilen startet vi og kjøre, heldigvis var det bare tjue minutter unna.

Mindie viste seg og være sykt kul, hun virket fortsatt så ungdommelig.

Også gidde hun meg potetgull, heh.

"Da er vi fremme." Hun svingte plutselig inn og stoppet bilen.

Jeg gikk ut av bilen og snudde meg for og se på huset.

Wow.

Det var ikke stort og nesten kongelig sånn som hos Veronica.

Faktisk ikke i nærheten, foran oss sto en bygning med sikkert sånn syv etasjer.

Mindie bodde ikke i et stort herskapshus i en snobbete gate, hun bodde i en moderne leilighet midt ute i byen.

Jacob tok bagen for meg, så fulgte vi etter Mindie.

Vi gikk til venstre og så var det bare en stor glassdør som Mindie låste opp og så gikk vi inn.

Må være fint og bo i første etasje.

Leiligheten var kjempe stor, mye større enn jeg hadde trodd. Gangen hadde hvite vegger og det sto store garderobe skap inntil veggene, en skohylle, en benk og enda en dør, det var det.

Jeg gjorde som alle de andre og satte skoene mine i skohyllen.

"Mindie?" En mørk skikkelse kom til syne.

"Luke kom og hils på gjestene våre. Dette er Xavier, Jacob og Clarissa." Mindie presenterte oss.

Luke var nok på samme alder som Mindie, han var høy og hadde mørkebrunt hår, litt mørk hud og en tattovering av en tekst på et annet språk på armen.

Han hilste på oss før han gikk tilbake.

"Luke tar bagene deres opp etter hvert, nå kan jeg vise dere rommene deres." Mindie startet allerede og gå opp trappen før vi hadde svart.

Det var fire soverom i hele leiligheten, så vi fikk alle vårt eget rom.

Xavier og Jacob fikk soverom rett ved hverandre mens jeg fikk rom rett over dem.

I andre etasjen var det bare en loftstue, et soverom og et bad.

Rommet jeg fikk er liksom formet i en slags trekant, men der den ene vinkelen skulle endt i en spiss er det istedenfor en dør som går ut til en veranda. Det står en enkeltseng inntil veggen og en kommode, og over kommoden er det et speil.

Etter en liten stund banket Luke på og åpnet opp døren, han kom bare med bagasjen før han stakk igjen.

Koselig fyr han der må jeg si.

Jeg åpnet opp bagen før jeg startet og pakke litt ut, også skiftet jeg til pyjamas fordi klokken var blitt sånn halv ti.

Lurer på når vi skal spise middag, fordi jeg er sykt sulten.

Men heldigvis sikkert fem minutter senere ropte Mindie at det var mat.

Jeg sprang jo selvfølgelig ned, matmoms jeg vet. Så sto det TRE STORE pizzaer på bordet.

Dette kan jeg bli vandt til.

Jacob og Xavier som sto rett bak meg sto og gliste. Vi vekslet blikk med hverandre før vi nesten stupte over pizzaen.

"Min pizza!" Ropte jeg og sprang mot den.

"Oh hell no." Xavier dyttet meg overende men snublet i føttene mine, Jacob spaserte forbi oss og tok et stykke.

Fail.

Jeg stablet meg opp på beina og tok et stykke selv.

"Fyfader så digg." Jeg gliste stort og tok en stor bit.

"Du spiser som en gris." Jacob flirer.

"Du er en gris." Jeg gidde han et skarpt blikk og lagde nøffelyder.

"Raring." Han flirte bare enda mere.

Kort del jeg vet😁 sorry

Broken againWhere stories live. Discover now