Samari

1.

Ruby P.O.V

Jeg ser meg rundt i den tette mengden, det virket som om alle hadde enda mer energi en vanlig. Selvfølgelig det var jo bare en uke til skoleferie, men likevel, det er mandag. Jeg visste hvorfor jeg var gira. I norsken skulle vi diskutere Myter. Jeg er ikke noen typisk fantasy type of girl, men noe ved myter hadde alltid interessert meg. Leksen hadde vært å printe ut litt stoff om en myte du likte, noe som ikke hadde vært et problem i det hele tatt for meg, jeg har nemlig alltid vært obsessed med havfolk. Liksom havfruer og havmenn å sånt. Jeg ser ned i skoleveska mi. Jeg bruker ikke skolesekk for å virke bitchy, men jeg måtte begynne med det etter en ulykke hvor jeg skadet den venstre skulderen min. Jeg roter litt rundt i veska og tar frem en rosa notisbok. Den notisboka har jeg alltid med meg, liksom uansett hva må jeg ha den med meg. Det er ikke en dagbok, den bare, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det jeg må bare ha den med meg. Jeg blar om til siden med utprintet om Havfolket, vi skulle kunne det utenat, noe jeg ikke kan så leser litt for meg selv mens andre rundt snakker til meg eller om meg. Jeg pleide å bli mobbet for sitt røde hår og høyde på 1,76, men når vi startet i 8. Klasse snudde det og alle ville plutselig være venn med meg. Ikke vet jeg hvorfor, men noe må da ha skjedd og nå, i 1. På videregående hadde ingenting forandret seg siden 8.

Jeg leser litt til før jeg blir avbrutt av en kjent stemme som roper på meg "Ruby" det var ingen grunn til å snu seg, for jeg visste hvem det var. Adrian, han var den eneste ekte vennen jeg hadde. Vi hadde vært venner siden barnehagen. Han stopper ved siden av meg og jeg lukker boka og legger den ned i veska igjen.

" Gleder du deg til norsken eller?" Spør han og ser på meg med store brune øyne.

" trenger å spør?» jeg ler og dulter borti han. Adrian kjenner meg altfor godt og visste at dette var et av favoritt temaene mine.

«Men vi må gå nå, sjekk klokka» Den er fem på halv 9.

«ja du har rett, kanskje vi bør komme oss inn i bygningen i det minste»

Akkurat i det vi skal til å gå mot bygningen ser jeg noe i sidesynet som får meg til å stanse. Noe stort og svart, jeg snur hodet mot det og får se en stor svart hund. Den bare sitter der og ser rett på meg. Det renner sikkel fra munnen dens og den har store røde øyne. Den ser ut som noe rett ut fra en skrekkfilm. Med lange klør og store poter. Selv om den reiser seg sakte opp og beveger seg mot meg, klarer jeg ikke å bevege meg bort, jeg er helt fryst. Som om jeg skulle vært lammet. Det er som om noe i kroppen vil komme så nært dette dyret som mulig.

«Hei, jord til Ruby? Er det noen her» en hånd knipser foran øynene mine, og når den forsvinner har dyret også det. «Hæ» jeg snur meg forvirret mot Adrian. Lettet over å kunne bevege meg igjen.

I det han åpner munnen for å si noe, ringer det inn. Han trekker på skuldrene før han snur seg for å gå inn. På denne skolen er det vel litt over 400-500 elever fordelt på 3 trinn, Jeg går på Atlanten videregående skole i møre og romsdal. Selv om det er godt nok plass til alle inne på skolen, er det umulig å ikke bli skuffet frem og tilbake på vei inn. På grunn av dette mister jeg Adrian på veien inn, men vi skal ha samme time så det gjør ikke noe. Etter 5 minutt med dytting og skyving er jeg endelig på min tildelte plass i klasse rommet. Vi skal til å starte timen da døra flyr opp og en modell tynn blond jente kommer spankulerende inn i rommet. Stella. Selv om jeg leter alt jeg kan, kan jeg ikke finne en ledig plass i klasserommet, helt til jeg snur meg og ser at den eneste ledige pulten er til høyre for meg. Jeg ruller med øynene og sukker. Ja, Stella er sikker grei nok hun, hvis du er rik og ønsker å gi henne alt hun vil ha, noe jeg ikke vil. Hun er din typiske ulv i saue forkledning. Det er kun en ting vi er enige i og det er at vi misliker hverandre begge to.

10 minutter inn i timen og vi har fått høre om varulver, vampyrer og spaghettimonster. Ingenting som egentlig interesserte meg enda, ikke noe vondt ment, men spaghetti monster? Læreren sukker før hun åpenbart oppgitt sier

"Takk for det Henrik, jeg er sikker på at alle her nå ønsker å konvertere til troen på spagettimonsteret, selv om vi skulle diskutere myter i dag" Noen få elever ler av denne kommentaren og Henrik smiler som om han er verdens beste komiker.

"Ok, neste er Stella" Jeg legger armene i kryss på pulten og hviler hodet på dem. Ingenting fascinerende kunne komme ut av barbie dukka sin munn.

"Jeg har valgt en myte som min bestemor fortalte meg. Det er nesten ingen informasjon om den på nett, og det er nesten ingen som tror på den, men det var det som fanget interessen min. Myten heter Samari. En Samari er et vesen med en kvinnelig skikkelse. Den har vinger og blir ofte omtalt som det mektigste vesenet i den overnaturlige verden. En Samari kan ikke bli født, bare skapt. Det skjer rundt hvert 10. år det er derfor det er så få av dem. Ingen vet når eller hvor forvandlingen skjer, med det kan ta opp til 2 uker for offeret å gro vinger. Den eneste kjente måten å bli en Samari på er å bli valgt. Ingen vet av hvem, men de som blir valgt begynner å se syner. De ser ofte skremmende overnaturlige vesener,"

Hodet mitt skyter opp fra pulten. Det var noe ved det hun sa som fanget min oppmerksomhet. Jeg tenker tilbake på det jeg hadde sett i skolegården, men la det ifra meg. Jeg var ikke helt gal i hodet.

" før de etter en stund bli bitt av et dyr, da er forvandlingen i gang. En Samari kan miste vingene sine og gro nye etter to til fem dager. Vingene vil være forskjellige vær gang og håret og øynene bytter farge til samme farge som vingene. Det sies at en gang for 50 år siden var det noen som så en Samari som vandre inn i skogene rundt Kolvika som om hun var fra en annen planet, men som sagt: Dette er bare en myte. Takk for meg."

Hun tar imot applausen før hun spankulerer tilbake til plassen sin.

"""""""""Hei der jeg er en ny forfatter som tenkte jeg skulle prøve meg. Dette var den første delen av Samari og jeg håper dere likte den. Hvis du lurer på noe så spør og hvis du har noen ideer eller tips til hvordan det kan blir bedre pliis send de til meg.
History_writer_"""""""""

""""""""" Ok så dette er meg i framtiden 31.03.2018 i know i know, sånn 3 år etter på, men jeg har begynt å skrive om historien til det bedre forhåpentligvis. Så ja del, lik komenter du bestemmer, men alt hjelper så. Ja. Byeeeee."""""""""

Antall ord: 1252