Camilla P.O.V
Javel.. Da får Cornelia og James bo hos oss 😏
Det begynnte å nærme seg natt. Jeg lå i senga på sykehuset ved Jonas. Jeg sjekket på telefonen hvor mye klokka var. 23:12. Jeg var ikke trøtt. Jonas lå og sov, jeg gikk opp av senga og så ut mot vinduet. Tenkte over hvor heldig man egt er som ikke har en sykdom, som ikke lever i nød. Hvor heldig vi er som vet at vi har en morgendag.Jeg så mot Jonas. Jeg brast ut i gråt.. Han så ut som da han lå i koma, da man ikke visste om han noen gang kom til å våkne. Det minnet meg om da.
Jeg la med ned for å prøve å sove igjen. Jeg våknet kl. 7. De hadde tatt tester på Jonas, gitt han medisiner osv. Så idag blir han skrevet ut fra sykehuset.
Jeg kom hjem til at folk lå og sov. Og folk vil si Cornelia og ungene. Jonas hadde gips rundt armen, men var ikke så mye mer skadet egt.
Jonas satt seg ned. Jeg begynnte å kysse han, det gikk over til klining. Jeg satt meg tilbake i sofaen igjen og sovnet.*ding dong*
Jeg våknet.. Jeg så meg rundt om i huset.. Hvor var de andre ?😌
Jeg visste at noen sto utenfor, jeg måtte åpne.
Jeg kom meg opp og gikk til døra.Jeg åpnet døra, og Ari sto der...
Ari: er Cornelia her et sted..?
Jeg: umm. Jeg våkna nettop og vet ikke hvor noen er egt...
Ari: vel.. Jeg må snakke med hun, det er kjempeviktig. Og det haster.
Jeg: ok, bli med inn. Vi skal finne hun
Hvis du går opp og ser så kan jeg gå ned og se her.
Ari: kk.Jeg gikk innpå kjøkkenet, badet og stua. Så gikk jeg i gangen. Ingen i denne etasjen.
Jeg gikk ned i kjelleren. Jeg fant ingen der heller. Jeg begynnte faktisk å bli litt bekymret. Ari løp ned trappa.
Ari: det er ingen oppe.
Jeg: ingen her eller nede 😔
Ari: shit... Hvor kan det ha blitt av dem.
Jeg må snakke med Cornelia!!!Jeg tok opp telefonen og prøvde å ringe hu. Ingen svar
Ari gikk ut igjen og så seg rundt. Han satt seg inn i bilen. - bli med du og da !
Jeg så helt forferdelig ut men ble med i bilen.Vi kjørte rundt, først mot parken og der, vi kjørte rundt i hele byen. Vi så dem ingen steder. Jeg begynnte å bli utrolig bekymret. Hvor er lzzm kjæresten og barnet mitt ?
Jeg tok opp telefonen og ringte Jonas.
Ingen svar. Jeg ble redd...
ARII!!!!
- hva!!
Kjør meg hjem !
- okai..Jeg kom hjem. Jeg var redd, jeg tok en ordentlig nøye runde i huset. Jeg gikk opp og så nøye. Ingen der.
1, etasjen. Ingen der
Kjelleren ingen der 😭
Hmmm.. Er det noen steder jeg ikke har vært nå mon tro.. Jo loftet!
Som om de skulle være der men..
Jeg gikk opp på loftet og fant Jonas.
HVA GJØR DU HER OPPE !?
- umm.. Lang historie.. La oss gå ned først
Vi gikk ned begge 2.
Men hva med Marie..?
- jeg skal fortelle deg alt når vi har kommet ned ok?
Ok.Vi kom ned til stua. Vi satt oss ned i sofaen.
Jonas P.O.V
Okei.. Jeg skal fortelle deg alt. Jeg lover
Umm vi satt og klina i sofaen. Etterpå det så sovna du. Når du lå og sov, så var det så varmt innpå stua. Jeg visste at det var kaldt på loftet, og hadde madrasser der. Så jeg gikk opp å la meg. Jeg glemte helt av barna. Jeg sovnet, men våknet av en melding.
Cornelia: Kan du komme ned litt..
Marie er her, kanskje du kunne passe på hun eller ?Jeg var halvvåken da.. Så jeg tenkte ikke over det men sovnet igjen. Jeg våknet av at noen dingte på døra.. Men tenkte at noen andre sikkert åpna døra.. Jeg la merke til at det bare er oss 2 i huset.. Jeg vet ikke noe mer enn deg.. Og jeg begynner å bli ganske bekymret for Marie.. Og Cornelia og James.
Camilla P.O.V
Jeg gikk rundt i huset.. Jeg så ingen barn. Huset var ensomt nå... *pling*
Ari: Marie og James er hos meg.. Kom å hent Marie snart ?😊
Jeg: hvordan kom hun seg til deg ?😱
Ari: Cornelia kom innom.. Jeg vet ikke hvor hun er nå.. Jeg hadde ikke noe viktig å si hun da men har det nå... Vi må finne hun.
Jeg: shit men ok.. Kommer over og henter Marie..
YOU ARE READING
Ung og gravid
Teen FictionHei! Jeg heter cornelia og er 15 år. Jeg blir 16 i september. Jeg har brunt hår, grønne øyne og er ganske så tynn. Jeg har et normalt liv. Men en dag skjer det noe som forandrer alt. Som forandrer hvordan jeg ser på livet og må ta ansvar om en til.