Komplisert

174 2 3
                                    

*Timejump 5 år frem*
Aaweh jeg er så stolt over deg, jenta mi. Sa jeg til Marie. Idag skulle hun begynne på skolen.
Jeg var så utrolig stolt, men jeg følte meg altfor ung i forhold til de andre foreldrene..
Jeg hadde nettop levert Martin i barnehagen og nå er jeg med Marie til skolen, fy faen asså det er et slit å være 2barnsmor og alenemor..

Jeg fikk dra hjem litt senere. Eller fikk fri fra jobben så fikk være hjemme den dagen. Rundt 4-tiden begynnte jeg på middagen. Jeg skrudde av plater osv, hadde maten klar. Så ut i bilen, hente Martin og Marie. De kom hjem til middag. Marie var overspent og fortalte om masse masse som hadde skjedd den dagen.
Mammaaa, jeg ble kjent med en som heter Ingrid. Hun er bestevennen min.
Åå, så hyggelig.

Vi hadde en fin middag sammen alle 3, og maten ble spist opp.

*5 år senere*
Marie P.O.V
Jeg skjønner ikke hvorfor folk kan være så frekke!!!
- MARIE, DU ER EN JÆVLA HORE
jeg fikk sånne kommentarer hver dag. Jeg turte ikke si noe til mamma, fordi da kommer hun bare til å legge seg i sengen og gråte. Og da får jeg skyldfølelse. Jeg kan ikke gjøre sånn at mamma er lei seg. Jeg synes skolen var noe dritt. Hver natt la jeg meg i sengen, og gråt over alle stygge kommentarer jeg fikk. Jeg fikk skikkelig dårlig selvtillit. Jeg gikk gjennom dette hver dag. Og jeg klarte å skjule ting for mamma og Martin. Martin går jo bare i 3. så han skjønner jo ikke noe.
*3 år senere*
Nå har jeg begynnt i 9. Jeg har det helt forferdelig. Jeg har kutt oppover hele armen. Jeg går alltid med gensere og mamma vet fortsatt ingenting. Jeg kuttet meg på beina.

Hver dag på skolen, tenkte jeg bare. Jeg gleder meg til jeg kommer hjem, kan kutte meg enda meeeg! Jeg vil bare døøø!
Men en dag var det noe som forandret synet mitt på d!
Jeg ble inv. til en fest av de kuleste jentene på hele skolen.
Jeg gikk hjem og følte meg litt mer happy.
Jeg hadde jo mange kutt oppover armen. Shit hva skal jeg gjøre. Faen det får gå. Jeg tok på en kjole og svart strømpebukse for p prøve å skjule arrene. Jeg klarte ikke å skjule det på armene. Men jeg så ikke bra ut i kjolen.. Jeg kunne se at magen sank mere inn under ribbeina.. Jeg ble bare mer misfornøyd.
Men jeg dro på festen. Jeg fikk alkohol. Jeg ble dritings. Jeg hadde en helt fantastisk kveld. Jeg våknet opp neste dag et sted jeg ikke visste. Jeg var helt fjern. Jeg husker ingenting fra forrige dagen. Jeg lå i en seng. Jeg begynnte å gå mot døra. Jeg kom inn på stua. Der lå alle helt dritings. Så våknet Juni. Hun fortalte meg at jeg hadde hatt 3kant i fylla. Og de ikke brukte prevensjon.
Men hvordan husker du det ?
- jeg ble ikke dritings. Jeg er litt smart
Men faen.
- men du vent da. Jeg har p-piller til deg.
Jeg tok i mot dem. Jeg var litt fjern og tok en pille. Og fikk resten av pillene.
Juni P.O.V
*tenker*
Jaaa, jeg fikk lurt den jævla løse hora. Hu fikk hasj istedenfor p-piller.

Marie P.O.V
Jeg gikk hjem. Jeg var litt dritings nå også. Jeg gikk inn døra hjemme, løp opp trappa og skifta til en bukse og genser. Jeg spurte hva som foregikk.
Mammma: næmmen vennen. Hvordan er det du ser ut!?
Jeg. Mamma. Slapp av, jeg sovna bare med sminken inatt. Og jeg sov over hos en venn.
Mamma: ok vennen. Men alltid husk å si ifra før du drar over til noen venner.
Meg: jada mamma!!!

jeg løp opp. Og fant pillene. Jeg bare følte jeg måtte ha en til. Jeg svelget pillen med vann. Jeg fikk en spesiell følelse. En god følelse etter å ha tatt pillen. Jeg tenkte det er sikkert bare en bivirkning. Jeg bestemte meg for å ta en sjekk om jeg er gravid uansett. Jeg tok en test en uke etter.
Jeg gikk til legen og fikk tatt den testen. Jeg måtte vente på svar til imorgen.
Jeg så at jeg begynnte å bli tom for pillene. Jeg måtte dra til Juni. Jeg fikk påfyll av dem. Jeg fikk beskjed om at jeg var gravid!!!!!!!!
Jeg måtte inn og ta en blodprøve, for at testene av urinet så ikke bra ut. Jeg sa at jeg gikk på p-piller.
Legen: hvilke p-piller da ?
Meg: umm.. Jeg fikk de av en venn..
Legen: har du med p-pillene hit da?
Meg: ja. Jeg tok frem pillene. Legen luktet på den.
Legen: Marie! Dette her er garantert ikke p-piller. Men nå er det uansett for sent for p-piller. Men kan jeg få den boksen så jeg kan få testet hva de pillene inneholder ?
Meg: ok?

Jeg fikn dra hjem.. Jeg fikk vite at jeg ikke hadde tatt p-piller.. Jeg begynnte å bli litt bekymra. Jeg våknet neste dag. Jeg følte st jeg fikk helt angst. Jeg hadde ikke pillene. Jeg måtte ha de!!!! Jeg løp over til Juni og spurte om de pillene. Jeg fikk enda mer. Jeg tok de og ble rolig. *drr drr* det ringte.
Jeg: hallo?
Legen: hei, det er legen din. Kunne du ha kommet bort til oss nå?
Jeg: ja, ok.

Jeg gikk bort til legen. Jeg kom inn og legen så rart på meg.
Legen: Marie.Vet du hva disse pillene er!?
Meg: nei.
Legen: vi tok noen tester av det. Du har fått i deg hasj. Vi vil nå sette deg opp på avveningskurs, og du vil få ta abort.
Du får nå noen piller du tar når du føler at du får abstinenser.
Meg: ok. Takk.

Jeg gikk hjem. Jeg fant boksen med hasj i. Jeg følte meg som en jævla idiot nå. Jeg ble sur!
Jeg fikk et raserianfall. Jeg la boksen med hasj under bordet. Og boksen med piller som ikke er hasj osv på nattbordet. Etter 3 timer følte jeg meg helt rar. Jeg begynnte å svette som en kontrollfreak. Mamma begynnte å rope på meg. Shit. Jeg skiftet genser og tørket meg i panna og løp ned. Jeg måtte sette meg ned.
Jeg satt meg ned.

Mamma:
Marie! Jeg kan ikke tro det. Hva har du gjort ?
Jeg: gjort ?
Mamma: ja, legen ringte meg og fortalte at du hadde dopet deg ned!!

camilla P.O.V
Jeg ble skikkelig bekymret. Marie kan få et syndrom av drikking og doping, siden jeg ble gravid med hu under fylla osv. Ja jeg må snakke med Cornelia. Jeg gikk til kjøkkenet for å hente telefonen.
- Mamma hvem faen skal du ringe!?
Marie du banner ikke til meg og jeg skal ringe noen!!!!

Jeg tok opp telefonen og tastet inn nr til Cornelia. Jeg gikk inn på badet og låste.
Cor: hei Camilla :)
Jeg: Cornelia kan vi møtes nååå!?
Cor: hva har skjedd !!!!!?
Jeg: kan vi bare møtes, forklarer da.
Cor: ok, kom til senteret da.

Jeg tok på meg sko og jakke osv.
Marie, du blir her. Du går ingen steder, og du passer på Martin.

Marie P.O.V
Mamma gikk finally ut døra. Hu var no drita sur på meg.. Men faen jeg er også gravid 😭
Jeg satt meg ned å gråt. Hvordan kunne jeg være så dum og dra på den jævla festen!!!!!!!
Jeg begynnte å banne som bare faen.
Martin: MARIE IKKE BANN, DET ER IKKE LOV.
Hyyysj mamma er ikke her, prøvde jeg å si og latet som ingenting hadde skjedd og tørket fort vekk tårene når han kom.
Martin: Marie... Gråter du?
Hva har skjedd?
Jeg: Martin, det er ingenting. OK?
Martin: nei det er ikke ok! Du er min søster og jeg gjør alt for at du skal ha det bra!! Skjønner du det eller ?
Jeg: wow.. Jeg trodde du ikke brydde deg om Jeg : Du har alltid vært så frekk...
Martin: det er bare sånn søsken er.
Glad i deg sis *klemmer*
Men nå fortell meg hva er det!
Jeg: Kan jeg stole på deg da?
Martin: selfølgelig kan du det. Fortell meg alt
Jeg: javel daaa.. *forteller alt*
Martin: Men du kommer ikke til å dø av dopet nei ?😭😭
Jeg: nei nei, slapp av.
Martin: men men.. Ungen inni magen din da!
Jeg: slapp av. Alt kommer til å ordne seg Martin!
Jeg fikk abstinsener og gikk å tok den jævla pillen. Jeg følte at dette her var slutten for meg egt. Jeg orket ikke no mer av livet..
Jeg gikk inn på badet og kuttet meg enda mer!
Jeg begynnte å blø. Jeg kuttet over hovedpulsåren. Blodet rant, det var en deilig følelse å se at blodet vare rant ut av meg og snart er ikke jeg her meg. Jeg gikk i badekaret og sank under vann. Hadet verden, tenkte jeg.

Martin P.O.V 2min senere..
Hmmm hvor ble d egt av Marie.. Jeg begynnte å gå desperat rundt å lete etter henne. Jeg gikk til badet og der var det låst. Jeg ringte mamma og sa jeg trodde hu hadde skada seg elns og mamma ringte 113. Mamma kom kjempefort hjem. Jeg fikk ikke opp døra, men når mamma kom fikk hun kicka opp døren. Hun fant Marie i et blodig bad. NEEEEEEEEI!!!!!!😭
Ropte jeg.. Dette er ikke mulig!!!!! NEI MARIE SKAL IKKE DØ FRA MEG DU MÅ REDDE HUN. *ambulansefolka braser inn og henter Marie* vi måtte bli hjemme.. Jeg og mamma klarte ikke tenke på annet. Vi ventet bare på telefonen om at vi kunne komme på sykehuset. Jeg begynnte å gråte. Jeg bare satt deer... Og gråt. Alt føltes bare helt dødt akk nå.
*halvtime senere*
*drrr drrrr*
Mamma: hallo?
Personen: *bla bla bla*
Mamma: ok, takk for innformasjonen.
Personen: *bla bla bla*
Mamma: serriøst?
Personen : *bla bla bla*
Mamma: vi kommer med en gang.

Mamma: det var sykehuset. De ville ikke si noe om hvordan det gikk med Marie, hun sa bare at vi skulle dra til sykehuset.
Jeg: ja hva venter vi på?

Vi satt oss i bilen.

Camilla P.O.V
I bilen ringte jeg Cornelia og sa alt. Hun skulle komme til sykehuset, og hun tok med James.

// hehe, sorry for å avslutte delen akk her. Vent til neste del og følg med hva som skjer 💛//
// takk til alle som gidder og lese boka mi ❤️
Dere er alt ❤️❤️❤️//

You've reached the end of published parts.

⏰ Last updated: Nov 14, 2015 ⏰

Add this story to your Library to get notified about new parts!

Ung og gravidWhere stories live. Discover now