The Schools Badboy

Del 1 ( Nytt hus, ny skole, Nytt liv)

"Nå kjører vi!" Roper mamma nede fra trappen, vi skal flytte. Jeg ser meg rundt omkring i huset og tenker på alle de gode minnene jeg har hatt. Dette er det eneste huset jeg har bodd i og har stor tilknytning til. "Jeg kommer til å savne meg her" sier jeg med en trist stemme mens jeg setter meg inn i bilen med mamma og Luke. Luke er 2 eldre en meg og da får han sitte foran. Jeg kunne egentlig ikke brydd meg mindre. Men jeg overdriver bare for å irritere han.

"Nå er det ikke lenge igjen før vi er fremme" sier mamma begeistret for å få meg i bedre humør, ikke at det funker så bra. " Yey" sier jeg ned et hint av sarkasme i stemmen. "Vi stopper ved nærmeste bensin stasjon for å fylle på bensin, dere kan jo ta dere en do pause hvis dere trenger og kjøpe pølser" sier mamma noen minutter før vi ser en bensinstasjon. Vi hadde sittet i bilen i over 3 og en halv timer så det var deilig å gå litt på beina. Jeg og luke gikk inn døra mens mamma fyller på med bensin. "Jeg kjøper noen pølser mens du går på do" sa luke litt høyt i håp om å gjøre meg flau. Jeg bare gikk videre. Når jeg hadde vasket hendene mine og tørket dem, åpnet jeg døra og gikk ut. "Au" sa jeg mens jeg krasjet i en litt høyere gutt en meg. Det virket ikke helt som om han brydde seg siden han bare snudde seg igjen. "Hva var det?" Spurte Luke mens han ga meg to pølser med ketchup og sprøstekt løk. "Har ingen anelse" sa jeg mens vi gikk ut i bilen igjen.

"Her er vi" sa mamma mens hun stoppet bilen. Vi hadde ikke kjørt så lenge, kanskje ti min etter vi hadde stoppet på bensinstasjonen. Huset var veldig fint og stort, og det hadde en veldig fin hage. Huset var helt hvitt med svart tak, det så litt nytt ut, men noen har sikkert malt det for ikke så lenge siden. Huset var ganske stort inni, de aller fleste møblene var allerede på plass. Det eneste som ikke var pakket ut var tingene til meg og Luke, og det var jo like greit.

Jeg hadde kommet ganske langt med å pakke ut tingene mine før jeg hørte den irriterende stemmen til Luke. "Mamma, hvorfor får hun et større rom enn meg?" Sa Luke irritert. "Hun har flere ting enn deg og hun trenger større plass." Sa mamma rolig tilbake. Etter hvert ble det stille, helt til jeg hørte døren til rommet hans smelle. Jeg startet bare å le for meg selv. Han hadde jo egentlig ikke så veldig mye mindre rom enn meg. Og vi begge hadde våres egne bader. Så jeg skjønner ikke helt hvorfor han ble så sur. Det er jo fortsatt større enn det gamle rommet hans, men jaja, hans problem.

Jeg merket fort at husene stod ganske nærme hverandre når jeg skulle se ut av vinduet. Jeg merket også at husene var ganske like bare speilvendte. Jeg så opp mot himmelen ut av vinduet og så stjernene, det var fint. Men så innså jeg at klokka var litt mye så jeg bestemte meg for å legge meg. Jeg lå en stund før jeg fikk sove. Jeg tenkte på det å begynne på en ny skole og alt det. Jeg hadde fått skjemaene i posten og alt det jeg trengte til skolen i morgen. Jeg bestemte meg for å høre på musikk mens jeg lå og skulle til å sove. Jeg sovnet mens jeg hørte på Twenty One Pilots.

"Nå må dere stå opp! Klokka er halv 7 og det er deres første skoledag!!" Ropte mamma opp trappa. Selv om vi har flytta så følger hun rutinen sin. "Våken!" Ropte jeg og Luke i kor ned til mamma. Måtte le litt. Jeg gikk inn på badet for å stelle meg og ta på meg klærne. Etter omtrent 15 minutter på badet gikk jeg ned til kjøkkenet for å så spise frokost. Jeg kjente lukten av bacon og egg, nam. Sa jeg mens jeg hadde gått ned det siste trappetrinnet.
Selv om jeg og Luke er ulike så er bacon og egg en av de beste tingene vi vet om morgningen. Jeg rufset Luke i håret mens jeg gikk forbi han for å sette meg og spise. Det er også en morgning rutine. Mamma kommer bort med stekepannen og gir meg egg etterfulgt av bacon, nam. Jeg spiser ferdig og går opp for å pusse tennende mine. "Nå drar jeg, kommer dere" roper mamma mens jeg går ned trappa. Broren min kommer løpende forbi meg for å sitte seg foran. Jeg himler bare med øynene og ler mens jeg tar på meg de svarte conversa mine.

"Her er vi, ha en flott første dag" sier mamma begeistret til meg og broren min mens vi går ut av døren. Skole gården var tom og selveste skolen var stor, definitivt større enn den andre skolen min. Jeg sjekker ned på skjemaet mitt for å se hvilket rom jeg skal i, 306 er rommet jeg skal i. Jeg gikk rundt på skolen for å finne klasserommet jeg skal til. Jeg var allerede forsen så hvorfor ikke drøye den litt. Mens jeg gikk rundt hjørne traff jeg noen og falt ned på rumpa. Jeg trodde først jeg hadde hvert så flink og truffet en vegg. Men Neida, det var den samme gutten jeg hadde krasjet i på bensinstasjonen. Denne gangen sa han vert fall noe. "Se deg for!" Sa han irritert. Jeg bare reiste meg, ga han et 'dust' blikk og gikk. Til slutt fant jeg klasserommet, jeg banket på og gikk inn. "Hei, du må nok være den nye eleven, jeg heter Chris og velkommen til D." sa læreren mens han rakket meg hånden. Han så ikke ut til å være mer enn 24 år. Han var litt høy, hadde brunt hår, litt skjegg stutter på haka og hadde brune øyne. Han var faktisk ganske fin, dette kunne jeg venne meg til. "Kan ikke du fortelle klassen litt om hvem du er og hva du liker å gjøre?" Sa han mens han vendte seg mot klassen. "Ehh Hei, jeg heter Belle McQeen, jeg er 16, jeg liker å høre på musikk, være med venner og jeg liker å danse." Sa jeg mens jeg stod midt i klasserommet og hadde alle øynene vendt mot meg... Kleint.