Del 28 (Vaktmester kottet)

2.8K 91 9
                                    

"Ja det var interessant." Sier jeg kleint mens jeg prøver å børste ut de små flokene jeg har fått i håret med fingrene mine. "Håper vi kan gjøre dette her igjen" sier han og smiler fornøyd, mens han sjekker om han i det hele tatt har noen knapper igjen på skjorten sin. Vi ble litt revet med. Så her står vi ja, i vaktmester kottet. Veldig klisje må jeg si. Jeg retter på klærne mine og fikser håret. Og han ser etter knappene sine. "Ja...jeg har ingen knapper igjen på skjorta" sier han og tar skjorta av seg. "Ja hva forventer du når jeg river den opp" svarer jeg og tar håret opp i hestehale. Flaks for han at han alltid går med en T-skjorte under hvis han går med skjorte. Jeg studere han for å se om det er noe han trenger å fikse på. "Fiks håret ditt foresten" svarer jeg og finner frem pudderet mitt og de andre formene for sminke som dekker ting. Ja. Jeg har starta å bruke pudder og alt det der. Men det er for at folk ikke skal se sugemerkene jeg får på halsen. "Samme tid i morgen?" Spør han meg. "Dette her var siste gang" sier jeg og ser om det er noe mer jeg trenger å fikse på. "Det har du også sakt de siste 7  gangene. 3 ganger på en dag også faktisk. " sier han selvgod. "Vel, denne gangen mener jeg det." Sier jeg og åpner døra forsiktig og ser ut for å sjekke om det er noen der ute. "Og hvor mange sekunder må du telle til før du kan gå ut etter meg?" Spør jeg han. Altså folk kan ikke vite om dette her. "25 sekunder" sier han mens han himler med øynene og tar hendene sine i hver sin lomme på buksa. "Flott."sier jeg og går ut av kottet. Ja jeg vet. Jeg er svak. Kan ikke noe for det.

"Hvor var du i friminuttet mellom tredje og fjerde time? Vi så etter deg" sier Brooke når hun ser meg gå mot hun og Angie. Jeg setter meg ned og med dem ved kantine bordet vårt og kjenner jeg starter å bli nervøs. "Nei. Jeg var og snakket med mamma i telefonen såå." svarer jeg for å dekke for meg selv. Jeg kan ikke bli ferska. Og jeg har faen meg tvunget Wes til å holde kjeft. Det var ikke lett. Men jeg overbeviste han. " Åja. Hva snakket dere om?" Spurte Angie og åpnet lokket opp salat boksen. "Bare sånn om ting jeg må gjøre hjemme osv. Det typiske." Svarer jeg og ser rundt bordet. "Hvor er de andre" spør jeg og ser at ingen av guttene er her. Hva faen skjer? "Har du ikke hørt det?" Spør Angie meg. "Hørt hva?" Spør jeg og ser forvirret på de. "De kom i en slåsskamp i går kveld så de er for skadet til å komme på skolen i dag" svarer Angie og ser på meg som om det er åpenbart. "Shit.. Stakkars, vet dere hvem?" Spør jeg og finner frem kortet mitt. Det jeg nesten liker best med kantina er at de faktisk har kort maskin. "Nei, det ville de ikke si. Og det var ingen vitner som folk vet om såå" svarer Brooke. "Åjaa. Uansett. Nok med det kjipe. Skal dere også bort til kantina ?" Spør jeg og kjenner magen min rumle etter mat. Rakk ikke frokost i dag så. "Nei, orker ikke å gå så langt" svarer Brooke og Angie nikker i enighet. "Okeii" sier jeg bare og går mot kantina. Etter å ha gått et par skritt ser jeg hvem andre som står i kantina. Neimen for hælvette da. Skulle ønske Jackson bare slutta på skolen sånn at jeg slapp å se han så ofte. Når jeg har kommet bort til kantine desken prøver jeg å være så diskré og rask som mulig. Flaks at han snakker med Jayson.  Ææ de har pizza!! Wihoo. Jeg liker pizza. Jeg finner frem en cola og går mot kassa. "En cola og to pizzastykker." Sier jeg til hun som står ved kassen. Hun taster det inn på kassen og jeg setter kortet inn i kort maskinen. Hun henter frem to pizzastykker og legger de på et fat. Jeg taster ferdig og venter nervøst som alltid på godkjenning. Tusen takk sier jeg og tar med meg fatet og går så fort som mulig vekk der ifra og tilbake til bordet. Jeg setter fatet ned på bordet og setter meg ned. Jeg tar opp det ene pizza stykke og tar meg en god bit av det. Naaaaam. "Hadde ikke Wes på seg en skjorte før idag?" Spurte Angie mens hun studerte Wes. I det hun sier Wes svelger jeg feil og starter å hoste. "Jeg har ikke lagt merke til noe" sier jeg og fortsetter med små hostingen min. "Når du sier det så ser jeg og det" sier Brooke etter å ha sett på Wes i noen sekunder. "Hvordan går det med deg og Mason da?" Spør jeg for å bytte tema. Og det funker. "Går ganske bra. Vi er helt ærlige med hverandre og han er faktisk ikke så creepy som alle har det til. Han er egentlig en ganske god gutt" sier Brooke og går helt bort i drømmeland. "Hva er det han har vært ærlig om da?" Spør Angie spent. Hun er veldig glad i å få vite gossip. "Alt. Han sa at han hadde hatt et lite crush på Belle før. Men det er over da" svarer hun og jeg merker det blir klein stemning. "Omg dere må høre dette. Wes hadde slått Jackson på grunn an en jente!" Sier Brooke som om det er verdens største hemmelighet. Lite vet de to at jeg har vist om det siden dagen det skjedde. Men jeg får vel bare spille overrasket. "Kan det henne at Wes er forelska for første gang?" Spør Angie spent. "Det kan da vel ikke være første gang han er forelska vel?" Spør jeg. Han er ikke forelska i meg. Vi bare hooker og that's it. Hvis han er forelska så er det ikke i meg i såfall. "Jo det er første gang" sier Angie. "Og det kan ikke være Amber fordi Wes avslutta det for en god stund siden." Fortsetter Brooke. Jeg ser bort på Wes og ser at han går ut fra kantina. "Dere jeg må gå nå" sier jeg og reiser meg. "Hvorfor?" Spør de i kor. Det er så creepy når de gjør det. "Jeg har en sånn greie jeg må gjøre før timen starter." Svarer jeg og blir ferdig med pizza stykket. "Og den greien må du gjøre i en halv time?" Spør Brooke og ser mistenksom på meg. "Ja faktisk" svarer jeg og starter å gå ut fra kantina. Ja hvor kan det hende han har tatt veien. Jeg går langs korridorene helt til noen plutselig tar tak i armen min og drar meg inn i et klasserom. "Hva er det du gjør?!" Sier jeg til Wes mens han låser døra etter oss og dekker til det lille glasset på døra. "Hei til deg og" svarer han. Og går mot meg. "Du skal ikke vi slå rekorden vår på 3 ganger." Sier han. Mens han smiler lekent og blunker like lekent til meg. "Jeg sa det før idag. Det var siste gang" sa jeg bestemt og rettet meg i ryggen. "Vi begge vet at det ikke er sant" svarer han mens vi holder øyekontakt. Nå står så nærma at det ikke er noe mellom oss. Ikke en gang luft. Men han starter å gå rundt meg og nå står han bak meg. Han starter å kysse meg ømt på nakken "Jeg hater det når du gjør dette mot meg" sier jeg og må innrømme at han faktisk er uimotståelig. Men jeg må være sterkt! Han stopper og hvisker noe i øret mitt "Vi begge vet at du egentlig elsker det" også fortsetter han med å kysse meg på nakken. Jeg snur meg og ser han rett inn i øynene. Og vi går rett på kliningen..... Igjen. Faen ta deg din irriterende men ganske deilig jævel!

~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~
Jeg er helt ærlig imponert av meg selv over at jeg klarte å skrive så mye på så kort tid 👏🏼 haha

Håper dere likte denne delen og at dere gir votes og kommenterer masse. Bare kom med ideer eller deres meningen. Setter veldig pris på det :))

The Schools BadboyWaar verhalen tot leven komen. Ontdek het nu