The Schools Badboy

Del 27 ("Hvorfor?")

"Ehh hva gjør du her?" Spør jeg og biter meg i leppa nervøst. Han ser det så jeg slutter med en gang. Han ser meg inn i øynene i noen sekunder før han åpner munnen. "Du bare gikk" sier han. "Hva snakker du om?" Spør jeg for å gjøre han usikker på om det som skjedde faktisk skjedde. At han blir overbevist om at det var en drøm eller noe. Kanskje det funker? Håper det funker. Han tar et skritt mot meg mens han holder øyekontakt med meg. Jeg står foran en pult så jeg kan ikke vrikke meg. Jeg kan høre skinnjakka hans bevege på seg, når han tar hendene sine på vær sin side av meg og legger håndflatene på pulten bak meg. Han ser meg dypt inn i øynene og venter på et ordentlig svar. "Teknisk sett så klatra jeg vekk" sier jeg å retta på han. Noe som får meg til å le på innsiden men samtidig angre sterkt på det etterpå. "Hvorfor" spør han meg, holder øyenkontakten og setter seg på pulten bak han. Det føles ut som om at han ikke engang blunker. "Jeg måtte på skolen?" Sier/spør jeg usikker. Jeg klarer å bryte ut av øyekontakten og ser ned. Uheldigvis starter jeg å studere hva han har på seg. Det er den typiske stilen hans. Grå bukse, svarte sko, hvit stram T-skjorte (ikke at jeg klager) og selvfølgelig den svarte skinnjakka. Typisk, Men perfekt. Hvorfor må du være så deilig Wes? Hvorfor?! Øynene mine glir oppover kroppen hans helt til jeg kommer til ansiktet. Jeg ser at han smiler med den ene munnviken, han har fersket meg i å sjekke han ut... Faen. "Men du?" Starter jeg og merker det at han ser undrene på meg. "Hvis du ikke har sakt det til noen? Kan du helst unngå å si det som skjedde til noen. Det gjelder kompisene dine også." sier jeg ferdig og merker at det bare blir kleinere og kleinere. "Hvorfor?" Spør han meg. Skulle tro han var hjernedød. "Det ville bare vert kleint hvis folk visste om at jeg har hatt meg med deg, folk ville startet å dømme meg. Spesielt med tanke på at jeg sa at jeg aldri kom til å ha meg med deg såååå liksom ja, hvis du forstår" svarer jeg, setter meg på pulten og merker at den kleine atmosfæren bare blir verre og verre. Han reiser seg fra pulten og går mot meg. "Hva er det som er så galt med å ha seg med meg?" Spør han og står rett foran meg. "Jeg er ganske sikker på at jeg er flink når det kommer til sånt" sier han selvgod. Men sant skal være sant, han skuffer ikke for å si det sånn. "Har ikke noe med det å gjøre, tro meg" sier jeg. Han tar et skritt nærmere å nå er ansiktet hans oppi mitt. Han ser meg inn i øynene. HVA ER DET DU GJØR ?!?!?!. Jeg ser følelsen av lyst  i de. "Vet du hva?" Sier jeg ute av det blå. "Du ødelegger alt!" Avslutter jeg og tar et godt tak rundt nakken hans med den høyre hånda og går rett på kliningen, srry, men han er nesten uimotståelig. Han kysser som en Gud, og ser ut som en Gud. Dessverre. Vi kysser intenst og i samme rytme . Han holder meg rundt midjen med den venstre hånden og holder meg på ryggen med den høyre. Jeg krysser beina mine rundt han, rett ovenfor hoftene hans så han kommer nærmere. Han kysser meg litt røft og litt hardt. Jeg trekker meg unna for å få igjen pusten, vi begge er anpustne og prøver å fylle lungene med luft. "Jeg er best, bare innrøm det" sier han og smiler. "Å holdt kjeft" sier jeg og dytter han litt unna. Han går mot meg igjen og jeg kan se at leppene hans er røde og små hovne. Han se utfordrende på meg. Challange accepted. Runde 2. Denne gangen er det mer aggressivt mer røft og hardere. Det går an å få blåmerke på leppa sant? Jeg krysser beina hardere rundt han, han tar godt tak under rompa mi og løfter meg opp. Han går sakte men sikkert mot lærer pulten og setter meg ned igjen. Han ser lekent på meg og dytter alt på den avlange pulten ned på gulvet. Jaja runde 3. 

~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~

Håper dere likte denne delen, fordi det gjorde jeg. Kommer til å bli korte deler nå sånn at jeg kan poste oftere :))
Ikke vær en spøkelses leser og gi votes og kommentarer. Jeg vil gjerne høre deres meninger og om dere har noen ideer. Gjerne anbefal boka også :))