Fallen For Mørket

Del 2 - Elena

På veg til skolen går jeg innom huset til Elena. Jeg drar fort ned ermene på den tynne genseren min; jeg vet at Elena vil bli lei seg dersom hun ser merkene. Ikke de gamle – de vet hun allerede om – men de fra i går. Det er snart sommerferie, og varmt med den lange genseren, men den er nødvendig.

  Elena kommer ut døren; hun ser strålende ut. Det mørke håret er i en lang hestehale, mens det korteste håret henger fritt ved siden av ansiktet hennes. Hun har en stram bukse og en lys bluse på seg, så lys at jeg kan se den korallblå bh-en hennes.

Jeg liker når hun går kledd sånn, men bare når det er oss to alene. På skolen ser alle de andre guttene på henne, og de sender henne blikk. De modigste snakker til og med til henne. Hun rødmer og svarer dem når det skjer.

  Jeg vet at hun liker oppmerksomheten, men det føles som et slag i magen hver gang hun ler av noe en annen har sagt til henne. Hun vet at jeg blir sjalu. Hun vet hvordan det blir etter skolen for meg, men likevel så smiler hun og tuller med dem. Jeg er alltid ved hennes side, jeg må beskytte henne fra ordene som blir slengte etter henne på grunn av meg.

  Elena kysser meg god morgen og jeg gir henne en fast klem. Jeg hvisker henne i øret at hun lyser opp den mørke dagen min, og at hun er så vakker i dag. Hun rødmer og smiler sjenert til bakken. Jeg vipper opp hodet hennes ved haken og kysser henne fort og lett på de røde leppene. Hun bryter ut i et strålende smil; hun blir til ei sol. Hun er lyset i mørket mitt, månen i natten.

Jeg kjenner at alle vonde tanker forsvinner for et øyeblikk, men de kommer alltid tilbake. Elena er det beste som har hendt meg. Når jeg er med henne så føler jeg meg ikke like ensom. «Kom, så går vi», sier jeg til henne. «Vi kan ikke komme for sent i dag også.» Jeg tar hånden hennes og vi går. Elena smiler til alle som går forbi, og jeg ser på henne i smug; jeg er så glad i henne.

  Vi går inn i gangen på skolen, og jeg ser med en gang hvordan guttenes øyne måler henne ovenfra og ned. Jeg tar et fast tak rundt midjen hennes, før vi hører klokkene ringe inn til første time. Motvillig slipper jeg taket i henne, kysser henne på kinnet og går mot klasserommet mitt, det som er heilt innerst i den lange gangen.

  Elena skal til helt motsett side av bygget, og jeg går gjennom gangen alene. Tankene siger inn, og jeg lurer på hvem Elena snakker med akkurat nå. Kanskje er det Kim i klassen hennes, eller bestevenninna Hilde.

Uansett hvem det er, så vet jeg at det er noen som ikke liker meg. Veggene virker mye gulere enn før, og golvet enda tristere og grått. Guttene skubber og slåss, jentene sender stygge blikk til hverandre, som vanlig. Inne i klasserommet er det kaos, selv om læreren alt har kommet.

  Jeg setter meg ned på stolen min ved siden av vinduet. Heilt bak i klasserommet er det ingen som ser øreproppene med musikk, og jeg kan synke inn i min egen verden. Musikken stenger ute alle tanker og han. Jeg kjenner meg litt bedre, i alle fall for en liten stund.

<><><><><><><><>

~Neste del kommer om noen dager. Slenger med et lite utdrag fra det ;) Sees snart~

≈ ...Haner jo ikke litt fin til å se på en gang», sa lederen med en nedlatendetone. «Der kommer jo hunden din, akkurat i tide.» Jeg går tilsynelatende roligbort til stolen ved siden av Elena... ≈

~Vil minne enda en gang om at dere burde sjekke ut min søsters (Ida_ri) historie som ligger på #10 innenfor sjangeren "Romance". Sykt stolt av henne ;) ~

Kos dere masse :) - Eva