Fallen For Mørket

Del 5

Hjemme legger jeg meg ned i sengen. Jeg gjør som Elena gjorde, stirrer tomt i taket. En mening med livet virker borte, og et hull i hjertet har begynt å vokse. Jeg kjenner at han har bitt seg merke i halsen min, og livslysten forsvinner etter hvert som minuttene går.Trangen til å snakke med noen er stor. Jeg har lyst til å ringe noen, men det er ingen å ringe.

Tiden fortsetter å gå selv om det føles ut som om verden er satt på pause; jeg hører at foreldrene mine kommer hjem. Mamma kommer inn på rommet og spør hvordan det går. Jeg hører meg selv svare at jeg ikke vet. Jeg ser at mamma blir sur, og at hun ikke forstår hva jeg mener. Hun sier at da får jeg bare ligge her til det går over. Som om ikke det var planen min fra før av.

Det blir middag, og jeg sier at jeg ikke er sulten. Tiden raser forbi. Lillebroren min springer rundt på rommet mitt før jeg jager ham ut. Faren min spør meg hissig om jeg ikke vil finne på noe å gjøre. Det er ingen å gjøre noe med. Han som jeg trodde var bestevennen min ringer flere ganger, og da jeg endelig svarer spør han om jeg vil finne på noe. Jeg sier at jeg ikke er i humør til å gjøre noe. Han svarer surt at jeg aldri vil finne på noe, at jeg alltid er i dårlig humør, og at han ikke ser poenget i å være så nedfor hele tiden.

Tiden går, og han får større kontroll, bedre grep over meg. Jeg ligger våken hele natten, og jeg gråter. Jeg gråter lenge, i flere timer, før jeg går til kommodeskuffen. Under en haug med blader ligger et barberblad. Det er brukt mange ganger. Jeg biter tennene sammen før jeg begynner å rispe opp lange striper i huda min. Det føles litt bedre å få smerten i hodet over på kroppen, men det kjennes ikke ut som om det er nok.

Jeg begynner å tenke på det jeg har planlagt så utrolig mange ganger. Han oppmuntrer meg, og sier at det er en god løsning. Mobilen min piper. Jeg setter på musikk. Han er overtalende, og han planlegger sammen med meg. Tauet ligger i skuffen; jeg fikk det av pappa. Jeg vet ikke helt hva han ville jeg skulle bruke det til, men jeg er sikker på hva jeg har lyst til å gjøre med det. Jeg merker at øynene hans blir mørkere etter hvert som blodlysten øker. Han er sulten, og middagen står snart på bordet hans. I morgen.

Jeg sover et par timer om morgenen, før mamma kommer inn og spør om jeg ikke skal på skolen. Jeg er syk. Det er i alle fall det jeg sier, og siden jeg ikke har sovet så ser det slik ut. Mamma reiser på jobben, og pappa har reist allerede. Jeg klarer ikke å sove mer; tankene om marerittene blir for mye.

Døren til badet står åpen når jeg går inn for å dusje meg. Jeg vasker meg grundig og barberer meg, før jeg går inn på rommet og kler på meg. Konfirmasjonsdressen henger innerst i skapet, og jeg tar den på meg. Jeg finner fram tauet.

Med det liggende i fanget lukker jeg øynene. Jeg åpner de bare for å knytte en knute på tauet. Jeg sitter lenge og lytter til musikken, og ordene til Eminem som jeg kan utenat. "If it's true how the fuck am I supposed to get over you, difficult as it sounds..." Jeg åpner øynene.

«Nå komme jeg og tar deg», sa han. Og jeg lar ham.

~ Dette var da den aller siste delen. Siden det er en novelle, så kommer jeg ikke til å legge ut mer på den, men kommer til å re-publisere på engelsk en gang. Håper dere likte den, og jeg elsker tilbakemeldinger, så kom med dem ;) ~