«Elena, se på meg. Jeg kan gjøre alt for deg, jeg kan beskytte deg mot alt vondt. Bare ikke legg skylden på deg selv», sa jeg inntrengende. «Nei, Sebastian, jeg klarer faen ikke dette mer», gråt hun, mens jeg kjente at alt håp rant ut av meg.
«I nesten ett år har jeg prøvd å muntre deg opp, gjort alt for deg og nærmest satt livet mitt på vent for deg. Uansett hva jeg sier og hva jeg prøver så er det ikke bra nok, ingenting kan få deg glad igjen. Jeg klarer ikke å tenke mer på at jeg kanskje må miste deg, og det kjennes ut som om livet forsvinner mer ut av deg etter hvert nytt arr du får på armene. Tror du ikke at jeg merker når du plutselig går med lange gensere midt på sommeren, eller at du lager en vond grimase hver gang jeg tar deg på underarmen.» Elena hadde begynt å gråte, og jeg trakk henne inntil meg.
Jeg venter rolig på at hun skal gråte ferdig. «Er det dette du vil? Er du helt sikker?» spør jeg forsiktig. De blå øynene hennes blir på nytt fylte med tårer, men hun nikker sakte mens hun ser nedover. «Jeg har ett siste spørsmål.»
Elena ser spørrende på meg. «Elsker du meg?» Hun åpner munnen, men det kommer ingen lyd ut. Likevel ser jeg at ordet «nei» former seg på leppene hennes, og jeg blir kald inni meg. Han kniste lykkelig inne i hodet mitt; endelig er jeg alene, bare hans. «Da skal jeg la deg gå, Elena.» Jeg kysser henne lett på leppene før jeg reiser meg og går mot døra.
<><><><><><>
~Siste del kommer i løpet av neste uke :) håper dere fortsatt leser~
Ååååsså husk Ida_ri
YOU ARE READING
Fallen For Mørket
Short Story"Han" har makt over Sebastian. Mer enn det Sebastian vil "Han" skal ha. Elena er alt for Sebastian, men hun begynner å tvile på følelsene hennes. Utdrag: «… egentlig du ser i han? Pengar? Muskler? Han er jo ikke litt fin å se på en gang», sa leder...
