Vil du bli min? - M&M historie

Vil du bli min? | del 3

Han lente seg mot meg. Leppene våre var bare 1 cm unna hverandre. Men akkurat da vi skulle til og kysse åpnet døra seg. Vi trakk oss kjapt fra hverandre. "Hva driver dere med?" Spurte Marcus. "Ingenting" sa jeg og Martinus i kor. Kleint. Han begynte og le. "Marcus!" Sa Martinus med en streng stemme. "Unnskyld! Jeg skal la dere være i fred" sa Marcus og lukket døra. "Kleint" sa jeg. "Haha" sa Martinus. Vi gikk til Aurora og Marcus. "Hva driver dere med da?" Sa Aurora med et lurt blikk. Jeg sendte henne et "værsåsnill slutt" blikk. Hun nikket. Det var nokk et ok. Vi satte oss på gulvet. "Hva skal vi finne på da?" Spurte Marcus. "Vi kan dra og bade!" Sa jeg. "Jaa!" Sa de. "Jeg drar hjem og skifter jeg" sa jeg. "Jeg må også skifte" sa Aurora. "Hade" sa jeg og Aurora. "Hade!" Sa gutta. Vi gikk opp gangen og hjem til oss selv. Når jeg kom inn døra heiv jeg av meg skoene og løp opp. Jeg kledde på meg en gul bikini med en rosa shorts og en hvit topp over. Så pakket jeg handkleet og mobilen. Så satte jeg håret opp i en hestehale og løp ned trappa igjen. Jeg heiv på meg tøyskoene mine og løp bort til gutta. De var klare når jeg kom. Så vi gikk bort til Aurora og hentet henne. Hun var ferdig akkurat når vi var på vei opp trappa til inngangsdøra. Så da gikk vi alle 4 ned til stranda for og bade. Det var ikke så langt til stranda. Så vi løp nedover. Vi hoppet i vannet med en gang. Vi gikk langt ut. Plutselig sprutet Martinus vann på meg! Jeg sprutet vann på ham tilbake. Etter en stund med vannkrig gikk vi opp fra vannet. Jeg gikk bort til Aurora. Vi sto og småpratet. Plutserlig kom Martinus og tømte iskaldt vann over meg! "Ååå! Du skal fåå Martinus!!!" Ropte jeg og løp etter han. Plutselig så falt Martinus. Jeg løp bort til han. "Martinus?" Sa jeg. Han rikket ikke. Jeg rista i han, men han rikket seg ikke. "MARCUS!! AURORA!! KOM HIT!!" Ropte jeg. De kom løpende bort. "Hva skjer!?" Sa Marcus. "Han reagerer ikke!" Sa jeg redd. "Å herregud!" Sa Aurora. Vi sjekket pulsen hans. Han pustet heldigvis! "Ring etter sykebil!" Sa Marcus. Jeg løp bort til vesken og tok opp mobilen.

Sykehuset: God dag! Dette er sykehuset, hva kan jeg hjelpe deg med?
Nora: Vi har en 13 år gammel gutt som er bevistløs! Men han puster ennå!
Sykehuset: Vi sender en sykebil med en gang! Hvor er dere?
Nora: Vi er på heimdalstranda! Kom fort!
Sykehuset: Hjelpen er på vei!
Nora: Tusen takk!

Jeg løp bort til Marcus og Aurora. "De kommer snart!" Sa jeg. Marcus gråt. Aurora trøsten han. Jeg satte meg ved Martinus. Vi heiv på oss klærne og ventet på sykebilen. Etter 3 minutter var sykebilen der. De tok han med inn i sykebilen. Vi fikk være med alle 3. Vi fikk beskjed om at de kom til og kjøre veldig fort. Marcus ringte foreldrene. Så de var på vei de også. Jeg og Aurora ringte også til foreldrene våre og sa at vi ble med til sykehuset.