Vil du bli min? - M&M historie

Vil du bli min? | del 4

Når vi kom frem til sykehuset bre Martinus trillet inn på et rom. Vi måtte går ut. Vi satt på venterommet en stund. Så kom foreldrene til guttene. "Hva skjedde?" Spurte de. "Vi var på stranda da Martinus skulle tulle litt med Nora. Så han helte iskaldt vann på henne. Så løp hun etter han for tull, og da falt han" sa Marcus. "Vi får håpe det gikk bra!" Kjell Erik. "Etter noen minutter kom legen ut av rommet. "Hei! Er dere foreldrene til Martinus Gunnarsen?" Spurte legen. "Ja! Det er oss" sa Gerd Anne. "Martinus har våknet og er i god behold, men han må hvile hele dagen i morgen. Han kan også dra hjem idag" sa legen. "Får vi møte han?" Spurte Marcus. "Familie først" sa han. Jeg og Aurora måtte vente utenfor. Vi skulle få komme inn etterpå. Etter en stund fikk vi også komme inn. "Hei!" Sa Martinus når vi kom inn. "Hei! Går det bra?" Spurte jeg. "Jada, det går bra med meg. Marcus fortalte hva som skjedde" sa Martinus. "Okay" sa jeg.
Vi pratet en stund. Så kunne vi dra hjem. Mamma kom og hentet meg og Aurora. Når jeg og mamma kom hjem gikk jeg opp på rommet mitt. Jeg og gutta bor like ved siden av oss, så Martinus kan gå fra hans soverom til mitt uten og gå ut nesten. Han bare klatrer igjennom vinduene. Jeg sto i vinduet. Vinduet var åpent! "Martinus?" Sa jeg. "Hei Nora!" Sa Martinus. "Går det bra?" Spurte jeg. "Ja! Vil du komme over?" Spurte Martinus. "Får jeg lov av foreldrene dine da?" Spurte jeg. "Ja! Jeg kunne ha besøk så lenge jeg er rolig" sa Martinus. "Okay, jeg kommer" sa jeg og klatret igjennom vinduene. Jeg satte meg på sengekanten ved siden av han. Han så meg dypt inn i øynene. Han strøk meg på kinnet. "Jeg er sykt glad for at jeg møtte deg!" Sa han. "Jeg er sykt glad for at jeg møtte deg også!" Sa jeg. Han lente seg mot meg. Leppene våre møttes. De var så myke og kysse! "Nora?" Hørte jeg mamma rope fra rommet mitt. "Jeg må gå. Må bare snakke med mamma så kan vi snakke gjennom vinduet etterpå" sa jeg. "Okay" sa Martinus. Jeg klatret ut igjennom vinduene. "Hvor har du vært?" Spurte mamma. "Til Martinus bare" sa jeg. "Okay" sa hun og gikk ned igjen. "Nora?" Sa Martinus. "Ja?" Sa jeg. Jeg satte meg på senga. Senga er rett under senga, så jeg kan sitte i senga og snakke med Martinus. "Blir du med å finne på noe imorgen?" Spurte Martinus. "Selvfølgelig!!" Sa jeg og smilte. Han smilte tilbake. "Men jeg må legge meg nå, natta!" Sa jeg. "Natta!" Sa han. Jeg trakk for gardinene og la meg til og sove.