Vil du bli min? - M&M historie

Vil du bli min? | del 13

Vi løp ut dørene. Vi kom oss ut! Vi løp et stykke før vi stoppet. "Vi må ringe mamma eller pappa" sa Martinus. "Men hvor er mobilen min?" Sa jeg. "Jeg finner ikke min heller" sa Martinus. "De må ha tatt dem" sa jeg. Han nikket. "Se der! Det er det en kiosk! Vi spør om å få låne telefon!" Sa Martinus. Vi løp bort. "Hei! Hva kan jeg hjelpe dere med? Vent litt, du er jo Martinus Gunnarsen! Dattera mi har snakket mye om deg og broren din" sa damen i kassen. "Hei! Ja, det er meg. Men akkurat nå trenger vi en telefon, har dere det?" Spurte Martinus. "Ja, det har vi, følg meg" sa damen. "Takk" sa Martinus og vi fulgte etter henne. "Her har dere en telefon" sa damen og gikk. Martinus tastet inn nummeret til moren sin. "Hei! Vi har blitt kidnappet! Vi vet ikke hvor vi er! Vi ble lagt i et bagasjerom og etter det husker vi ikke mere!" Sa Martinus. "Okay" sa Martinus. Han la telefonen på skulderen. "Hun skal dra til politistasjonen og få dem til og spore opp hvor telefonsamtalen er fra" sa Martinus. "Okay" sa jeg. Han la telefonen på øret igjen. "Skynd deg da!" Sa Martins. Etter 5 minutter hadde moren hans kommet til politistasjonen. "Er vi i Oslo!?" Sa Martinus. "Okay, hade!" Sa Martinus. "Vi er helt i Oslo!! Men mamma sa vi kunne ta fly til Trondheim, så kommer hun og henter oss der. Hun skulle ringe og bestille billett til oss" sa Martinus. Vi søkte på kartet for og finne ut hvor langt det var til flyplassen. Det var 30 minutter og gå, så vi leide drosje. Når vi kom på flyet kom mange fans mot oss. De skrek og ropte. Men vaktene skjønte at det var oss, så de hjalp oss ut av mengden. De fortalte at moren til Martinus hadde ringt. Vi ble ført til fly inngangen. Vi satte oss på flyet. Vi satt helt bakerst. Det kom ei jente bort til oss og snakket med oss. "Hei! Er dere Martinus og Frida?" Sa jenta. "Ja, det er oss" sa jeg og smilte. "Jeg så på livestreamen for noen timer siden" sa jenta. "Hvordan var det da?" Sa Martinus. "Det var morro! Og interresant. Men jeg må gå, hade!" sa jenta. "Hade!" Sa jeg og Martinus. "Det har skjedd så mye i dag!" Sa jeg og la hodet mitt på skulderen hans. "Heldigvis slapp vi unna etter bare noen timer! Noen sitter fanget i mange år!" Sa Martinus. "Vet det" sa jeg. Etter det sovnet jeg.

"Nora! Du må våkne! Vi er fremme!" Sa Martinus. Jeg satte meg opp og vi gikk ut av flyet. Vi gikk igjennom flyplassen og ut til Moren til Martinus. "Herregud Martinus! Du har jo blåmerker over alt!" Sa Gerd Anne. "Jeg vet" sa Martinus. "Sett dere i bilen så kjører vi hjem" sa Gerd Anne. Vi kjørte hjem. Vi kjørte hjem. Jeg og Martinus fikk være hjemme hos meg alene. Vi låste døren når vi kom hjem. Klokken var blitt 10:15. Så vi så på senkveld. Når det var ferdig gikk vi og la oss. Vi ordnet teppe osv til Martinus. Jeg hadde dobbeltseng, så det var ikke noe problem. Jeg gikk på badet først. Jeg kledde av meg buksa og toppen og gikk inn på rommet mitt. "Dammn" sa Martinus. Han var i bar overkropp og en nattbukse. "Sier du" sa jeg og kysset han. Vi la oss i senga. Vi lå mot hverandre. "Jeg elsker deg så utrolig mye Nora!" Sa Martinus. "Jeg elsker deg også utrolig mye Martinus!" Sa jeg. Vi begynte og kline. Vi tungekysset. Etter en stund sluttet vi og la oss til og sove.