Roses To You

FLERE TING SKJER

...

Neste dag...

- Edith, kom hit er du snill. Janne vinket henne bort til seg. Hun hadde tenkt på det helt siden i går. Brevet lå fortsatt i lommen hennes, men hun kunne ikke gi det tilbake før i dag. Bare nå ikke Edith tok det ille opp.

- Ja? Er det noe du vil jeg skal gjøre for deg?

Janne ristet sakte på hodet. - Nei det er ikke det, noe annet. Hun lot hånden gli ned i lommen og fisket opp brevet. - Du... eh... mistet denne i går.

Hun viste henne arket, hånden skalv litt, det la hun merke til. - Å, ja det, ja. Edith lot brevet gli ned i håndvesken og snudde seg for å hjelpe en kunde. Janne ble stående. Hvorfor hadde hun lest det brevet? Vel... - Der er du. Bestyreren prikket henne på ryggen. - Det er noe jeg trenger hjelp til. Jeg fikk denne listen fra fru Olly, du skjønner... Jo, Janne forsto og ble med henne inn på kontoret. Litt lettet for å kunne ha tankene på et annet sted.

Edith ga kunden bukketten med orkideene og så ut av vinduet. - Takk, svarte damen og forsvant ut døren. Brevet lå fortsatt i vesken, mon tro...?

Nei, hun dyttet denne tanken fort vekk. Men det var nå veldig hvordan disse dårlige nyhetene alltid kom når du endelig hadde glemt dem? Hun måtte le. Janne kom nå ikke til å si det videre heller, de var jo ikke noe som angikk henne. Tilfreds med denne tanken, betjente hun neste kunde i køen. Bukketter skulle pakkes inn, penger telles... Det var et konstant kjør fra morgen til kveld. Men hun hadde nå ikke noe i mot det.

Etter lunsjpausen byttet hun plass med Janne og gikk for å sette nye peragoner på plass i hyllen, da en ung mann skubbet borti henne. - Unnskyld, vet du hvor Laila er? Laila Williams altså. Edith ristet på hodet. Hun hadde nå aldri møtt noen som het Laila her. Mannen ble stående. - Du er ny her? Jeg har ikke sett deg før. Edith nikket og snudde seg mot blomstene. Et lettet sukk ble tatt da hun kunne høre at skrittene fjernet seg. Det var da veldig mye som skjedde nå. Først dette brevet og nå denne mannen som hun kjente igjen fra et annet sted.

- Bare han nå ikke jobber her, mumlet hun og strøk hånden over den svette pannen.