Kapittel 1
Club katastrofe
Jeg åpner døra inn i det svære huset, altfor svært spør du meg. Som vanlig er tanten min Serena på jobb og lar meg være igjen alene. Mobilsvareren på bordet blinket rødt, noe som betyr at noen har lagt igjen en beskjed. Jeg trykte fort på kappen og himlet med øynene i det jeg hørte Serenas stemme fortelle meg at hun har dratt på forretningsreise og hvis alt går som planlagt, kommer hun tilbake om en måned. Jaja, forlatt da. Nei, ikke bokstaveligtalt, jeg har mye å gjøre uansett, eller ikke... jeg tenkte tilbake på dagen i dag. Først frokost, så jobb. Jobben var krevende i dag. Jeg måtte være i studio og spille inn en ny sang, jeg er fortsatt ikke ferdig så jeg må i morgen også. Det verste med jobben min er vell at Taylor tar æren for min stemme. Det hørtes veldig egoistisk ut, men tenk over det, hadde du villet at en annen skulle fått tatt æren på sanger du skriver og synger, pluss at hun/han får spille konserter og dra på turne. Jepp, jeg er stemmen til Taylor Swift. Jeg slengte vesken min ned på sengen i rommet mitt, rommet mitt er digert, men jeg har fått innredet det selv, det er hvitt med en stor seng og små søte detaljer. Jeg har også en tv, som blir brukt til å se one tree hill og pretty little liars på. Haha. Klesskapet mitt er jeg mest fornøyd med, det er et walk in closet med en soffa og prøverom pluss klær da! Jeg er keen på morsomme t-skjorter, gensere og singletter, men de blir mest brukt til koseklær da.
Jeg sank ned i soffaen og dro frem mobilen, twitter. Jeg bladde ned på Taylor sin profil og så at hun skrev om hun og Harry Styles, den nye kjæresten hennes. Ikke misforstå meg, jeg liker Taylor, hun er super, men, jeg synes bare det er feigt. Jeg har alltid blitt fortalt at hun er så mye penere enn meg, så det er derfor hun får være artisten. Men, handler det ikke om musikken da? Jeg lukket øynene og helt ut av det blå begynte jeg og le, jeg lo av hvor patetisk jeg er. På tide å gjøre noe. Jeg dro opp mobilen min og ringte til Tori.
- hei snuppa! Hørte jeg den glade bestevenninnen min si.
- hey, du, jeg kjeder meg, skal vi gå ut eller noe i kveld? Jeg satte meg opp og stirret ut vinduet.
- jepp, jeg kommer snart, så ordner vi oss sammen. Jeg tar med det vi kjøpte i går. Sa hun. Vi avsluttet samtalen og jeg skrudde på tv'en. Vi var i byen i går og endte opp med å kjøpe fem kjoler og vesker og sko, sminke, alt i alt veldig mye.
Det tok ikke mer en 10minutter før Tori kom brasende inn døren til rommet. Hun har aldri vært så flink til å banke på. Hun slengte fra seg baggen sin på gulvet og ga meg en klem.
- er tanten din hjemme? Sa hun og gikk inn i klesskapet mitt.
- nope, hun kommer ikke før om en måned. Sa jeg og så på klærne hun kastet ut at rommet.
- jaja går det greit eller? Tori kom ut av rommet og la en svart kjole på sengen min.
- jeppsipepsi (høres dumt ut, men utrolig morsomt og si) den svarte kjolen var awsome! Men man kan vell ikke tro noe annet når det er Tori som fikser det.
- duh, Tori, hvor skal vi egentlig? Spurte jeg og trykket på mobilen, leter etter en sang.
- eh... la det være en overraskelse, men fetteren min fikk oss inn på en club kompisen hans driver.
- ææææ, ikke han ekle fetteren din vell!!? Hylte jeg.
Hun knakk sammen i latter, -nope han har jeg ikke snakket med siden vi ble gamle nokk til å nekte og leke med ham. Jeg lo også.. den ene fetteren hennes er skikkelig slem og ekkel. En gang tømte han en bøtte med marker (meitemarker) over hodet mitt. Jeg grøsser bare jeg tenker på det. Og hvis du lurer, så var ikke det i barnehagen, men på ungdomskolen. Og ikke nokk med det, han kalte Tori for styggi, det er jo han som er stygg da!
