Kapittel 2
Overnatting?
- du høres ut som Taylor! Sa Liam sjokkert.
Jeg sto der bare super engstelig for at de skal skjønne det, men liksom, jeg kan jo ikke gjøre dette mot henne! Jeg kan ikke fortelle kjæresten hennes og vennene hans at jeg er stemmen til Taylor Swift! Jeg ødelegger jo for henne!
- jeg kan vell bare si det som det er.. sukket Taylor og så lei seg ut.
- si hva? Spurte Harry nervøst og gikk et steg bakover, han strøk hånden gjennom de brune krøllene og blikket flakket mellom meg og Taylor.
- jeg synger ikke, Sidney gjør det... sa hun og tårene veltet fram i øynene når hun så på Harry.
- har du løyet til meg hele tiden? Spurte Harry, stemmen hans skalv, og han ville ikke møte blikket hennes.
Kanskje best jeg holder meg unna, jeg begynte og rygge bakover men endte med å falle nedi sofaen oppå Liam og Louis. Louis la hånden sin over skulderen min, for å holde meg der. Wops, tror han gjennomskuet planen min om og stikke av.. eller, det var jo ikke min feil uansett...
- Harry, nei.. jeg ville ikke.. jeg, bare, kunne ikke... skuffe deg. Jeg elsker deg!
Tårene rant ned fra fjeset hennes, jeg hadde bare lyst til og trøste henne. Den stakkars venninnen min, det var jo ''folkene'' som fant det på, hun kunne jo ikke si nei, hun prøvde jo men... hun var penere uansett...
- Taylor, bare gå! Ropte han, men overdøvet fortsatt ikke den høye musikken.
- men Harry! Jamret Taylor, hun hørtes så knust ut.
- bare... GÅ! Ropte Harry og jeg så at han var nippet til å gråte han også.
Taylor reiste seg opp og gikk sakte bort. Hun ventet sikkert på at Harry skulle stoppe henne og si at han ikke mente det, men sånn ble det ikke.
Harry falt ned i stolen med hodet i hendene.
- kan vi bare dra herifra? Spurte Harry gråtkvalt.
- Zayn? Spurte Liam, ingen svar.
- damit! Ropte Louis, - han stakk med Perrie, han er den eneste med nøkkel!
- Harry må komme seg bort fra alle disse sladre folka! Sa Niall. Alle tre snudde seg mot meg...
- eh.. ok, for Harry.. dere kan bli med hjem til meg..
- takk Sidney, du er toppen! Sa Liam og ga meg en klem..
- eh, ja.. noen må ringe etter drosje. Sa jeg og Niall dro opp mobilen.
Harry tørket tårene og så helt fortapt ut. Jeg fikk dårlig samvittighet, Louis må ha sett det for han trakk meg inn i en klem og hvisket - det er ikke din feil, det er Taylor som ikke fortalte han det...
Jeg sukket, - jeg kunne bare ønske det var noe jeg kunne gjøre..
- drosjen er her! Ropte Niall og presset seg gjennom mengden med oss rett bak.
Vi satte oss inn i drosjen. Jeg så på Harry som satt helt stille og så ut vinduet, krøllene hans skjulte det meste av fjeset hans, men jeg så tårene som strømmet ned kinnene.
Vi stoppet utenfor huset mitt og Niall betalte drosjesjåføren. Jeg dro nøkkelen frem fra gjemmestedet under matta, det er sykt enkelt for innbrudstyver og finne den, men, ja, jeg prøver og ikke tenke på det da.
Harry sto i utkantet av gruppen mens Louis og Niall bablet i vei om en eller annen dame som visst så ''sexy'' ut i kveld.. irriterende!
- hei, kan dere slutte og prate om henne og komme dere inn? Sa jeg irritert og lukket opp døra.
