Why Jason McCann?

#2 Første møte

>Amy<
Jason på bildet❤️

"Hva faen? Når tok dere henne?" Jeg skvetter opp og ser inn i noen hasselbrune øyne, de viser ingen tegn til følelser, litt sinne kanskje. Jeg kan ikke se ansiktet hans siden han har en maske på. Men jeg kan se at han er ekstremt kjekk bare ved å se på øynene hans. "Jeg har sett henne før. Det er jentungen til han ene i politiet, er det ikke?" Sier han igjen å ser på meg. Han fester øynene sine i mine og himler med øynene. "Er du ikke?" Spørr han meg og lener seg på dørkarmen. Jeg nikker og tar litt hår som har falt foran ansiktet. Han sukker og snur seg for å snakke med de andre som står der, jeg prøver å høre hva de snakker om men de mumler lavt. Da guttene er ferdig å snakke så snur de seg mot meg, han som snakket til meg kommer mot meg. Jeg presser meg helt inn til veggen og biter leppa mi. "Kom" kommanderer han og tar fram hånda si. Jeg går sakte mot han, han tar meg i hånda og drar meg etter han. Han er ikke like hardhendt som de andre men han holder likevell et godt grep. Vi går ut av det ekle rommet og lengre inn i låven, vi går ned en trapp og kommer til et stort rom. Jeg hører noen andre puste, hviske og noen som hulker. Jeg ser meg rundt men kan ikke se noe som helst, det er kjempe mørkt. "Her er ditt nye bosted, prøv å få deg noen venner..mdu vil trenge det" sier han og slår på et lite lys, jeg ser inn i den trange cellen foran meg. Det ligger en seng med dyne og pute, et lite kjøleskap og noen klær. Han dytter meg svakt i ryggen så jeg havner innenfor cellen, han lukker døren og jeg snur meg å ser inn i øynene hans. "Ta på deg de klærne der så klarer du deg, det er to måltider i kjøleskapet og litt vann. Og der er toalettet ditt frøken." Sier han og peker på de forskjellige tingene. Jeg kjenner en tåre renne ned kinnet men jeg tørker den raskt vekk, jeg ser på gutten med hat og snur meg med ryggen til. Jeg hører han gå bort og en dør lukkes og låses, jeg ser meg rundt og merker alle cellene som er rundt omkring. Noen er tomme, og i noen andre så sitter det jenter. Jeg kan telle 5 jenter og alle ser forferdelige ut, de ser så triste ut og slitne. Alle ser på meg og ei jente reiser seg opp. "Hei. Jeg er nr 1, som de kaller meg. Men jeg heter Melissa, men du kan kalle meg Mel. Der borte er Tara, Sofie, Liz og Lexi." Sier hun og peker på hver jente som hun nevner. Alle gir meg et lite smil, jeg smiler tilbake og studerer jentene. "Jeg er Amy." Sier jeg tilbake. "Hvor lenge har dere vært her?"

"Jeg har vært her lenge, husker ikke dagene. Jeg har risset inn streker i kjøleskapet men mistet tellingen etter 40. Jeg har ikke sett dagslys på lenge, og ikke vært utenfor denne låven på evigheter. Vi vet ikke lengre Amy, vi er fortapt." Sier Liz. "Og Mel var her da jeg kom, jeg er nr to skjønner du."

Jeg biter leppa mi og ser meg rundt, jeg merker at et vindu er litt vekk fra cellen min. Jeg går mot det og prøver å rekke posen som dekker hele vinduet, jeg presser meg så langt jeg kan og får tak med fingertuppene. Jentene gisper, jeg vil ikke gi opp. Jeg er nødt å telle dagene så jeg vet hvor lenge jeg blir innestengt, og så jentene får se dagslys og sol igjen, jeg synes så synd i jentene. Jeg presser meg enda mer og klarer tilslutt å rive av litt av posen, jeg smiler og de andre jentene jubler. Jeg snur meg rundt og smiler til de andre, smilene deres er på topp og de studerer det lille hullet jeg klarte å ordne. "Takk Amy!" Sier Mel lavt og smiler til meg, jeg gir henne et smil tilbake og ser selv ut av vinduet. Det begynner å bli lyst, og for første gang synes jeg det er så vakkert og verdifullt.

Jeg hører noen komme ned trappen, jeg setter meg på sengen og ser på de andre jentene. De gjemmer seg i et hjørne og puster febrilskt, øynene deres er fylt med angst og redsel. Jeg svelger en klump og hører fottrinn komme nærmere og nærmere. "Nr 6, du blir med meg." Sier en mørk stemme og stiller seg utenfor cellen min. Jeg ser sakte opp mot han og kjenner redselen selv. Hva skjer nå?
Han låser opp cellen og kommer mot meg, han griper armen min og sleper meg etter han. Jeg kan kjenne litt smerte og jeg prøver å holde igjen. Jeg vil ikke gå med han, jeg nekter. Jeg river armen ut av grepet hans og løper den andre veien. Han kommer etter meg og tar tak i håret mitt, jeg hyler og tar automatisk hendene mine bak på hodet å holder håret mitt så det ikke gjør så vondt når han drar meg etter håret. Tårene fosser ned og jeg kan se jentene se vekk, de hulker og klamrer seg fast i sengene sine. Jeg skjønner til slutt at det ikke hjelper å kjempe imot så jeg lar han dra meg dit han måtte ønske, han slenger meg ned på gulvet i et annet rom. Jeg blir sittende å se på han, han tar av seg masken og henger den på knaggen ved døra. Han har mørkt hår, mørke øyne og smale lepper. Jeg ser ned i gulvet og ber en bønn at dette bare er en drøm, men det vet jeg at det ikke er. Gutten foran meg begynner å kle av seg skjorten, magemusklene hans flasher seg foran meg og jeg vet hva som kommer nå. Han kommer nærmere meg og har tak i håret mitt, han løfter meg sånn at jeg sitter på kne. Jeg hulker lavt og banner, hvorfor etter håret?

Han tar å knepper opp buksen hans og drar den litt ned, jeg lukker øynene og kroppen min skjelver. Selv om jeg er jomfru så vet jeg hva som skal skje, jeg blir voldtatt. Tårene renner ned kinnene og en følelse inni meg bobler opp, redsel. Plutselig kjenner jeg noe som poker meg i fjeset, jeg åpner øynene i ren refleks og ser noe stort som peker mot meg. Han har hånden sin rundt privaten hans og presser den mot meg, jeg snur meg vekk så han treffer kinnet mitt. Han tar hardt tak i haka mi og snur meg mot han, han stikker en finger inn i munnen min så jeg åpner den. Plutselig blir jeg kvalt av privaten hans og hn fører den inn og ut. Jeg prøver å komme meg vekk men til ingen nytte. Han fortsetter og fortsetter en god stund før han tar den ut og noe ekkelt treffer meg i hele ansiktet. Han stønner og slipper tak i nsiktet mitt, jeg bøyer hodet ned og gråter. Han kler på seg klærne og før jeg vet ordet av det så står jeg på mine egne føtter. Han ser på meg og smiler ekkelt, han tar en klut og kaster den i ansiktet mitt. Jeg tar den rskt og tørker vekk all det klissete som ligger rundt. "Du skal få det enkelt for denne gang, men gru deg til neste, da blir det ikke like behgelig." Sier han og snur seg rundt. Jeg ser forskrekket på hn og kjenner hvordan sinnet bobler seg opp, jeg har mest lyst til å bare slå han til han ikke klarer å se mer. Etter jeg hr fått vasket ansiktet mitt og pisset tennene så kommer han mot meg, han presser meg inntil veggen og smiler. Han presser sine lepper hardt og brutalt på mine, han slikker meg på leppene og biter så jeg får et lite sår. Jeg dytter han vekk og ser på han forskrekket. Han strammer kjeven sin og fyker gånda hans over kinnet mitt. Jeg hyler og tårene fosser ut, han tar meg i armen og åpner døren. Han sleper meg etter han og dytter meg hardt inn i cellen, jeg blir liggende på gulvet å gråte helt til han forsvinner ut døren. Jeg reiser meg opp og ser at jentene ser på meg, jeg legger meg i sengen og under dyna. Jeg klarer ikke stoppe å gråte, hele greia gjør bare for vondt. Kidnappingen, all vold og voldtakingen. Jeg vil bort herfra.

~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~*~~
Del 2, taddaaaah🤓
Det blir litt ekkelt språk og noen ekle deler, men det hører til historien.
Tåler du ikke bannskap, sexprat osv så ikke les denne :)

Vote og neste del kommer raskere enn du tror❣❣❣❣
Og hva synes du så langt?

Og det blor litt feilskriving, skriver på ipad/mobil. Eier ikke pc for tiden da min ble ødelagt😌
Husk at Jason er 21 år, Amy er 18 år.

Tuddeli til neste del😍