Why Jason McCann?

#5 Din gode side

Jeg står i kjøkkenet å lager mat til meg og Jason. Jeg har fått lov å være løs fra cellen min siden dagen på stranda, vi driver å flørter og kysser hele tiden. Jeg er ofte nede hos jentene og snakker med de, jeg sniker med litt godteri til de så de får smake noe annet enn brød og vann. Jeg synes så synd på de at jeg gråter av og til, jeg vil få de ut fra cella men vet ikke hvordan. Jason er veldig påpasselig med meg når jeg går rundt i huset, men jeg kommer meg ikke ut av huset med mindre han er med.

Jeg begynner brått å tenke på pappa, stakkaren leter vell febrilskt etter meg. Jeg føler meg som dritt siden jeg er her og nyter selskapet til Jason, hvorfor må det være så? Jeg skulle ikke bli en frivillig lekedukke for en kriminell. Men så er vell det mye bedre enn å bli slått, voldtatt og alt sånt.

"Amy, vi må gjøre noe med Nr 2" sier Jason.

"Hva da? Hvorfor?"

"Hun er i dårlig stand, karene behandler henne skikkelig ille. Kan du ikke gå ned å ta henne med til badet å hjelpe henne? Ta rene klær fra deg til henne. Og ta henne med opp etterpå, jeg venter her" sier han og smiler litt. Jeg ser glad på han og gir han et raskt kyss. Jeg løper til rommet å hentet klærne før jeg skynder meg til kjelleren. Jeg går bort til cella til Mel, hun ligger i sengen. Jeg åpner cella og går inn, jeg vekker henne forsiktig og smiler til henne. "Amy?" Sier hun skrukket og ser på meg. Jeg rekker henne hånda å hjelper henne opp, hun reiser seg opp og jeg får sjokk når jeg ser henne. Hun ser faen ikke ut, sår og overdrevent tynn. Hva i faen tenker guttene? Å drepe henne?

Heg tar henne med til badet, fyller badekaret med varmt vann og heller i badeolje. Hun tar av seg klærne og setter seg ned i vannet, hun sukker svakt og trekker føttene opp til brystet så hun kan hvile med hodet på knærne. Jeg henter en klut og våter den i vannet før jeg vasker forsiktig på ryggen hennes. Hun har mange arr og noen nesten grodde sår. Jeg kjenner tårene i øynene men prøver å holde meg. Jeg ser på Mel som sitter med øynene lukket. "Dette et det første keg kjenner noe form for kjærlighet på evigheter" sier hun lavt og smiler svakt. Jeg gir henne et vennlig smil og gir henne vaskekluten, hun begynner å vaske seg på kroppen. "Vet du, det var Jason som sa jeg måtte ta deg med å stelle deg. Han synes synd i deg." Forteller jeg henne og smiler usikkert. Hun ser opp på meg, hun ser takknemlig ut. Jeg går litt bort så hun kan vaske seg i fred, jeg hører hun dukker seg under og boblene som kommer når hun puster ut. Da hun dukker opp så merker jeg hvor lyst håret hennes egentlig er, det ser livløst ut. "Mel, vil du fikse håret ditt? Klippe det litt kanskje? Jeg kan gjøre det" sier jeg. Hun nikker og et skikkelig smil kommer fram.

Da hun er ferdig å vaske seg så tørker hun seg, jeg rekker henne de rene klærne og smiler. "Her, jeg tok med litt rene klær."
Hun tar gladlig imot og kler på seg, jeg kan se beina hennes under klærne. Stakkars jente.

Hun setter seg ned på stolen og ser på meg gjennom speilet. "Klipp det halvkort, kanskje litt nedenfor skuldrene" sier hun og ser selvsikker ut for første gang på lenge. Jeg nikker og tar fatt i saksa før jeg klipper håret. Det lange og slitte håret faller på gulvet, hun puster ut og ser på seg selv i speilet. Jeg ordnet håret mer ordentlig i full fart før vi sier oss ferdig. Hun ble utrulig vakker og kledde det korte håret. Hun smiler og drar hånda gjennom håret før hun snur seg mot meg og hopper rundt halsen min. Vi står noen sekunder å klemmer og hun ler mitt. "Kom" sier jeg og ser på henne. Hun nikker og følger etter meg, jeg går mot døren ut fra kjelleren og opp trappen. Jeg stopper på toppen av trappa og ser på Mel som kommer sakte med sikkert opp. Hun ser usikker ut og ser på meg. "Kom" sier jeg igjen, rekker ut hånda så hun kan holde i den. Hun tar den imot og klemmer til, jeg leier henne mot kjøkkenet og der møter vi et bord med mye mat og godt på. Mel gisper og ser forbauset på bordet og meg. "Hugg i deg" sier jeg glad og ser på henne, hun tenker ikke i mange sekunder før hun har glefset i seg en stor bit av et smørbrød. "Så maten slo an ja?" Hører vi Jason si når han kommer inn. Mel fryser raskt til og ser opp på Jason som står å smiler et vennlig smil. Hun smiler svant tilbake og nikker. "Amy, hent de andre og" sier han og seg på meg. Jeg nikker og snr på hælen, skynder meg ned til de andre.

Da jeg kommer ned så ser jeg jentene som sitter på gulvet, de prater sikkert. "Hvor er hun?!" Spør de andre sint og ser på meg. "Kom så skal jeg vise dere" sier jeg og smiler. Jeg åpner cellene deres og går litt lengre bort. De bruker litt tid før de kommer ut til meg. "Kom, følg meg" sier jeg og begynner å gå rolig opp igjen. De følger etter meg og gisper når de ser all maten og Amy som sitter å gaper over maten. "Spis opp" sier Jason vennlig og smiler til de.

Alle skynder seg til bordet og spiser raskt. Jeg går bort til Jason og tar han i hånda, jeg ser opp på han og smiler. "Du er best" sier jeg til han før jeg kysser han lett på munnen.

En liten del, håper dere blir litt fornøyd. Xoxo me❤️